Avansert søk

240 treff

Nynorskordboka 240 oppslagsord

partisipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin participium, av particeps ‘som tek del i’

Tyding og bruk

form av verb som blir brukt etter hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ eller som blir brukt adjektiv
Døme
  • partisipp kan vere etterledd i samansetningar, til dømes ‘sjukmeld’ og ‘frittgåande’

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    1. verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
      • i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    2. brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’
  • presens partisipp
    1. infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    2. brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’

svolten

adjektiv

Opphav

norrønt soltinn; opphavleg perfektum partisipp av svelte (1

Tyding og bruk

  1. som kjenner svolt;
    Døme
    • vere så svolten at det pip i tarmane
  2. i overført tyding: som har lyst på noko;
    jamfør tørst (2)
    Døme
    • vere svolten på kulturopplevingar

attributt

substantiv inkjekjønn

Uttale

atributˊt

Opphav

frå latin , opphavleg perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’; jamfør attribuere

Tyding og bruk

  1. i filosofi: eigenskap som er ein essensiell del av det som definerer eit objekt, ein person, eit konsept eller liknande;
  2. symbolsk kjennemerke
    Døme
    • hamaren er attributtet til Tor
  3. kroppsdel som kjønnsleg kjenneteikn (særleg om kvinnebryst);
    konkret (kroppsleg) kjennemerke
    Døme
    • kvinnelege attributt;
    • fysiske attributt skal ikkje vektleggjast i eit jobbintervju
  4. i språkvitskap: ord eller ordgruppe (særleg adjektiv) som står direkte knytt (som underledd) til eit overordna substantiv;
    jamfør attributiv

vand 1

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av venje

Tyding og bruk

  1. som er komen i vane med noko;
    Døme
    • vere vand til hardt arbeid;
    • dei er vande med mykje trening
  2. som har røynsle;
    Døme
    • vande fiskarar får arbeid;
    • bakaren kjevlar ut deigen med vande hender
  3. som hender ofte;
    som er alminneleg;
    Døme
    • finne sin vande plass;
    • arbeidet gjekk sin vande gang

Faste uttrykk

  • vere godt vand
    ha pleidd å leve under gode tilhøve;
    vere bortskjemd
    • dei er godt vande etter den lange ferien

vakt 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av vekkje (3

Tyding og bruk

i religiøst mål: omvend (3)
Døme
  • bli vakt
  • brukt som substantiv:
    • dei vakte samlar seg regelbunde til møte

etterlaten

adjektiv

Opphav

av etter (2 og perfektum partisipp av late (1

Tyding og bruk

som nokon lèt eller har late etter seg
Døme
  • etterlatne skrifter;
  • dei fann etterlate søppel på stranda
  • brukt som substantiv
    • dei etterlatne fekk mykje støtte i gravferda

traktat

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin tractatus ‘skriftleg framstilling’, opphavleg perfektum partisipp av latin tractare ‘handsame’; jamfør traktere

Tyding og bruk

  1. skriftleg avtale mellom to eller fleire statar
    Døme
    • slutte ein traktat
  2. dokument som inneheld ein traktat (1)
    Døme
    • skrive under ein traktat
  3. om eldre forhold: kortfatta religiøst skrift

-en 4

adjektiv

Opphav

norrønt -inn

Tyding og bruk

etterledd i adjektiv som er laga av perfektum partisipp;
i ord som bunden og vaksen (2

snytt

adjektiv

Opphav

opphavleg perfektum partisipp av snyte (2

Tyding og bruk

  1. lurt, narra
    Døme
    • kjenne seg snytt
  2. påverka av alkohol;
    Døme
    • vere temmeleg snytt

gjeten

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av gjete (2

Tyding og bruk

nemnd eller omtalt