Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

panegyrikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av pan- og agyris ‘forsamling’; jamfør pan-

Tyding og bruk

høgstemd og oftast overdriven ros;

skamros, lovtale

Døme

boka var rein panegyrikk over heimstaden;
avisene var fulle av panegyrikk

panegyrikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som forfattar og framfører lovtaler;

jamfør panegyrikk