Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
401 treff

Nynorskordboka 401 oppslagsord

på grunn av

Tyding og bruk

som følgje av;
forkorta pga.;
Sjå: grunn, på
Døme
  • brua er stengd på grunn av uvêret
Artikkelside

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
    Døme
    • ta med seg årene ned til robåten
  2. lita fjøl eller plate som liknar ei åre (1, 1) med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
    Døme
    • sal av årer og trekning av premiar

Faste uttrykk

  • dra/leggje inn årene
    slutte i arbeidet (på grunn av alder)
Artikkelside

vekttap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

reduksjon av vekt
Døme
  • stort vekttap på grunn av fordampinga
Artikkelside

senildement

adjektiv

Tyding og bruk

eldre nemning for å vere mentalt svekt på grunn av alderdom;
jamfør demens
Artikkelside

senil

adjektiv

Opphav

frå latin, av senex ‘gammal’

Tyding og bruk

(mentalt) svekt på grunn av alderdom
Artikkelside

sengeliggjande, sengeliggande, sengliggjande, sengliggande

adjektiv

Tyding og bruk

som ligg til sengs (på grunn av sjukdom)
Artikkelside

sengeleie, sengelægje, sengleie, senglægje

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. leie (2, 1) til å sove på;
  2. det å halde senga (på grunn av sjukdom);
Artikkelside

sengelege, senglege

substantiv hokjønn

Opphav

av lege (1

Tyding og bruk

  1. lege (1, 2) til å sove på;
  2. det å halde senga (på grunn av sjukdom);
Artikkelside

døgnvill, døgervill

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje veit kva tid det er på døgnet;
    som er trøytt og ute av den vanlege døgnrytmen, til dømes på grunn av nattevaking eller reise mellom ulike tidssoner
    Døme
    • forsove seg så grundig at ein blir døgnvill;
    • eg er framleis døgnvill etter den lange reisa
  2. som har mista rekninga med dagane;
Artikkelside

dvale

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dvala(n)

Tyding og bruk

  1. tilstand (hos levande organismar) med nedsett aktivitet, stopp i vekst og nedsette livsfunksjonar på grunn av ugunstige ytre tilhøve
    Døme
    • epla ligg i dvale;
    • bjørnen har vakna frå dvalen;
    • bakteriane kan liggje i dvale i fleire tiår
  2. i overført tyding: passivitet, ventetid, pause
    Døme
    • folket vakna opp av dvalen;
    • planane har lege i dvale;
    • bandet gjekk i dvale
Artikkelside
Side 1 av 41