Nynorskordboka
sengelege, senglege
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei sengelege | sengelega | sengeleger | sengelegene |
| ei senglege | senglega | sengleger | senglegene |
Opphav
av lege (1Tyding og bruk
- lege (1, 2) til å sove på;
- det å halde senga (på grunn av sjukdom);