Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

overmåte

adverb

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘som er over det rette eller høvelege målet’

Tyding og bruk

i særs stor grad;

overlag (, ovleg, uvanleg

Døme

det er overmåte interessant;
ei overmåte viktig sak

overmåteleg

adverb

Tyding og bruk

i svært stor grad;

Døme

knivane er overmåteleg vakre;
saka er overmåteleg viktig