Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

oldtidsfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folk som eksisterte i oldtida, eller som hadde stordomstida si da

umbrar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person av eit oldtidsfolk som budde i Umbria i Italia

keltar

substantiv hankjønn

Opphav

av latin celtae, av gresk keltoi

Tyding og bruk

  1. person som høyrde til den vestlegaste gruppa av indoeuropeiske oldtidsfolk i Europa
  2. etterkomarar av keltarar som utgjer eit stort innslag i befolkninga i Irland, Skottland, Wales og Bretagne

hettitt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå hebraisk hittim

Tyding og bruk

person som høyrde til eit oldtidsfolk som levde i Vesleasia og særleg spela ei rolle ca. 1900–1200 f.Kr.

sumerar

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Sumer, den sørlege delen av det gamle Babylonia

Tyding og bruk

person av eit oldtidsfolk i Mesopotamia