Avansert søk

2092 treff

Nynorskordboka 2092 oppslagsord

mot 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt móðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Tyding og bruk

  1. det å vere modig og uredd;
    mental styrke til å våge noko;
    sjølvtillit
    Døme
    • ha mot til å gjere noko;
    • miste motet;
    • halde motet oppe;
    • setje mot i nokon;
    • få nytt mot;
    • ta mot til seg;
    • drikke seg til mot
  2. sinnsstemning, humør;
    huglag
    Døme
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noko
    ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
  • meingars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
  • til mote
    til sinns;
    med eit visst humør
    • korleis er du til mote?
    • vere ille til mote
  • vere ved godt mot
    ha god von;
    sjå lyst på situasjonen

mot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mót; samanheng med møte (1

Tyding og bruk

  1. forelda: møte (1, 1) (brukt i helsing når ein møttest)
    Døme
    • godt mot!
  2. brukt som etterledd i samansetningar: stad der to ting møtest

mot 3

preposisjon

Opphav

norrønt í mót, í móti, opphavleg ‘i møte (med)'; jamfør mot (2 og imot

Tyding og bruk

  1. i møte med;
    i retning (fram til)
    Døme
    • dei kom gåande mot oss;
    • køyre mot byen;
    • snu seg mot høgre;
    • arbeide mot eit mål
  2. i motsett retning som;
    motsett med (2, 4)
    Døme
    • gå mot vinden
  3. (bort til og) i fysisk kontakt med
    Døme
    • hjulet støytte mot ein stein;
    • lene seg mot veggen
  4. beint framfor;
    Døme
    • stå midt mot døra
  5. om tid: fram til;
    rett før
    Døme
    • det lid mot sommar;
    • mot slutten av perioden
  6. i tilhøvet til nokon eller noko;
    Døme
    • vere slem mot nokon;
    • gjere vel mot nokon;
    • dei var gode mot dyra;
    • ho er allergisk mot støv
  7. for å rette på eller førebyggje noko
    Døme
    • eit middel mot rust;
    • medikament mot hovudverk;
    • ein vaksine mot meslingar
  8. for å unngå
    Døme
    • åtvare mot lommetjuvar
  9. i tevling med;
    med nokon som motstandar
    Døme
    • tevle mot nokon;
    • kjempe mot nokon;
    • spele kamp mot eit lokalt lag;
    • partane stod steilt mot kvarandre
  10. med mål om å motarbeide eller nedkjempe noko;
    jamfør for (6, 3)
    Døme
    • vere mot noko;
    • røyste mot noko;
    • forbod mot røyking;
    • det har eg ingen ting mot
  11. i strid med
    Døme
    • mot min vilje;
    • dette er mot all fornuft;
    • mot føresegnene i lova
  12. i høve til;
    samanlikna med
    Døme
    • du er berre barnet mot henne;
    • framlegget fall med seks mot ni røyster;
    • prisen har kome opp i 400 kr mot 250 kr for tre år sidan
  13. som motyting for
    Døme
    • bagasjen blir utlevert mot framvising av billett;
    • bli sett fri mot kausjon

mote 3

mota

verb

Opphav

av mot (1

Faste uttrykk

  • mote opp
    gje nokon mot;
    kveikje (2);
    jamfør oppmode
  • mote seg opp
    ta mot til seg
    • mote seg opp til å gå til legen

tommel

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt þumal-

Tyding og bruk

toledda, tjukkvoren finger på menneske- og apehand som kan stillast mot dei andre fingrane slik at ein får grep;

Faste uttrykk

  • reise på tommelen
    haike
  • tommelen ned
    negativt svar;
    avslag
    • landbruksnemnda i vende tommelen ned for søknaden
  • tommelen opp
    • tommelfingeren retta oppover med resten av neven knytt som teikn på at noko er positivt
      • publikum viste tommelen opp
    • positivt svar;
      klarsignal, godkjenning
      • politikarane vende tommelen opp for søknaden;
      • han fekk tommelen opp frå styresmaktene

tolmod

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør gammalengelsk þolemod, gammaldansk tholemod, gammalsvensk þolomoþ; jamfør òg tolmøde

Tyding og bruk

tolmodig haldning eller huglag;
tolig mot, tol (1
Døme
  • miste tolmodet;
  • ha tolmod med nokon;
  • det er slutt på tolmodet mitt

Faste uttrykk

  • smørje seg med tolmod
    vere tolmodig
    • du må smørje deg med tolmod så lenge

tjørekross, tjærekross

substantiv hankjønn

tjørekors, tjærekors

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: krossforma merke på hus, reiskap, husdyr og liknande som etter folketrua verna mot vonde makter
Døme
  • måle ein tjørekross til vern mot vonde makter

stikke av mot

Tyding og bruk

skilje seg ut mot (noko);
jamfør avstikkande;
Sjå: stikke

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Døme
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Døme
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Døme
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira ned i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Døme
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. vere synleg eller framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
    Døme
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs;
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska;
    • hovudet stakk ut av vindauget;
    • føtene stikk fram under dyna;
    • føtene stakk ned frå kjolen
  8. i ballspel: råke med ballen
    Døme
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Døme
    • stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko);
    jamfør avstikkande
  • stikke djupt
    • nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    • ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke ut ein veg

stemme 2

stemma

verb

Opphav

av stemme (1

Tyding og bruk

  1. gje stemme (1, 3) i val eller avstemming;
    Døme
    • ho stemde Høgre i stortingsvalet;
    • stemme ja
  2. få musikkinstrument til å klinge harmonisk;
    Døme
    • musikaren stemde gitaren;
    • han stemmer eit piano
  3. få i ei viss sinnsstemning
    Døme
    • situasjonen stemmer til alvor
    • brukt som adjektiv:
      • vere venleg stemd mot alle
  4. vere i samsvar med noko;
    vere rett
    Døme
    • det du seier, stemmer ikkje;
    • reknestykket stemmer;
    • måla stemmer ikkje
  5. uttale ein språklyd med svingande stemmeband
    • brukt som adjektiv:
      • 'b', 'd' og 'g' er stemde lydar og 'p', 't' og 'k' er dei tilsvarande ustemde

Faste uttrykk

  • stemme blankt
    levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
  • stemme i
    setje i med (å syngje eller spele)
    • heile salen stemde i på refrenget
  • stemme ut
    utelukke frå vidare deltaking
    • dei stemmer ut favorittane
  • vere stemd for
    ha hug til;
    føretrekkje
    • medlemene var stemde for det første forslaget