Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

meistre

meistra

verb

Opphav

av meister

Tyding og bruk

  1. rå med;
    ha tak på;
    greie;
    vere herre over
    Døme
    • meistre vanskane;
    • dei meistra ikkje situasjonen;
    • meistre ein vill hest
  2. kunne (bruke) fullt ut
    Døme
    • meistre eit fag;
    • ho meistrar teknikken;
    • meistre engelsk skriftleg og munnleg

samling i botn

Tyding og bruk

det at ei gruppe kjem saman att etter ei pårøyning (som dei har meistra);
Sjå: samling