Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

manet

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt marr ‘hav, sjø’ og neta ‘nesle’; opphavleg ‘havnesle’

Tyding og bruk

samnemning for frittsymjande dyr med geléaktig, skålforma kroppsform;

jamfør stormanet og småmanet

tentakel

substantiv hankjønn

Opphav

nylatin tentaculum

Tyding og bruk

følar (1) eller fangarm hos blekksprutar, maneter og andre sjødyr