Avansert søk

26 treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

møte 2

møta

verb

Opphav

norrønt mǿta

Tyding og bruk

  1. kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
    Døme
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtande trafikk
  2. kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig;
    treffe, støyte på
    Døme
    • møte vener;
    • møte i retten;
    • onkel møter dykk på stasjonen;
    • eg møtte henne utanfor butikken;
    • eg har aldri møtt nokon av dei
  3. bli stilt framfor;
    oppleve, erfare
    Døme
    • møte motstand;
    • møte nye utfordringar;
    • bli møtt med jubel
  4. gjere motstand mot;
    setje seg imot;
    hindre, stoppe
    Døme
    • møte krisa med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spele mot
    Døme
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    sjå nokon i auga
  • møte fram
    kome, troppe opp
  • møte opp
    kome til avtalt tid og stad
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • møte veggen
    brått gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
    • vel møtt hit!

gallamiddag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

festmiddag der gjestene møter i gallaantrekk

gallafest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fest (3, 2) der gjestene møter i galla (2)

hels

substantiv ubøyeleg

Faste uttrykk

  • vere på hels med
    kjenne så godt at ein helsar når ein møter vedkomande;
    jamfør vere på nikk med
    • ho er på hels med berre éin nabo

forme

forma

verb

Opphav

norrønt forma; av form

Tyding og bruk

  1. gje ei viss form;
    lage, danne, skape
    Døme
    • forme ein figur i sand;
    • forme eit spørsmål;
    • forme ut eit program;
    • eit landskap som er forma av menneske
  2. gje visse eigenskapar;
    påverke
    Døme
    • heimen formar barna;
    • elevane blir forma av verdiane dei møter i skulen

Faste uttrykk

  • forme om
    gje anna form;
    endre
    • forme om råstoff;
    • forme om heile systemet
  • forme seg
    ta eller ha ei viss form
    • støypen formar seg etter underlaget;
    • talen forma seg som eit åtak på leiinga

drift

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drift; av drive (3

Tyding og bruk

  1. det å halde i gang eit selskap, ein institusjon eller liknande;
    Døme
    • stå for den daglege drifta;
    • vere i drift;
    • stanse drifta;
    • dyr i drift;
    • drifta av ferjesambandet
  2. Døme
    • det er slik drift i han!
  3. Døme
    • gjere noko av eiga drift;
    • følgje driftene sine
  4. flokk med dyr som flyttar seg samla
    Døme
    • ei drift av reinsdyr
  5. ukontrollert rørsle på grunn av straum eller vind
    Døme
    • skipet kom i drift i uvêret;
    • det var stor drift i isflaka

Faste uttrykk

  • i drift
    som har mista den sosiale og moralske forankringa
    • sårbare ungdommar i drift;
    • politiet møter ofte ungdom i drift

veteranbiltreff

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

treff (3) der folk møter opp med veteranbilane sine

uhu

interjeksjon

Tyding og bruk

  1. brukt for å gje att lyd frå ugle
    Døme
    • uhu, sa kattugla
  2. brukt for å uttrykkje uhyggje, sorg, ulyst eller liknande
    Døme
    • tenk om vi møter eit gjenferd. Uhu!

polarluft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kald luft frå polarområda
    Døme
    • lågtrykk som blir danna der kald polarluft møter varm tropeluft

venstrekøyring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trafikk der køyretøy som møter kvarandre, held til venstre
Døme
  • Storbritannia har venstrekøyring