Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 42 oppslagsord

lokke 1

lokka

verb

Opphav

norrønt lokka

Tyding og bruk

  1. kalle til seg med song eller hauking;
    rope til seg;
    jamfør lokk (1
    Døme
    • lokke på kyrne
  2. prøve å påverke ved å overtale, freiste eller narre;
    Døme
    • lokke nokon til å gjere noko;
    • la seg lokke;
    • firmaet lokkar med god løn;
    • dei vart lokka i ei felle
  3. Døme
    • talen lokka fram både latter og smil
  4. verke freistande eller dragande
    Døme
    • pengane lokkar;
    • skiløypene lokka

lokke 2

lokka

verb

Opphav

av lokk (2

Faste uttrykk

  • lokke seg
    falle i lokkar;
    krulle seg
    • håret lokka seg kring hovudet

lokke 3

lokka

verb

Opphav

av tysk lochen, av Loch ‘hol’

Tyding og bruk

slå eller presse hol gjennom (metall)plater

ale til seg

Tyding og bruk

lokke til seg;
Sjå: ale

lokke seg

Tyding og bruk

falle i lokkar;
krulle seg;
Sjå: lokke
Døme
  • håret lokka seg kring hovudet

elskhug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elsk(h)ugi

Tyding og bruk

sanseleg kjærleik;
Døme
  • brennande elskhug;
  • lokke nokon til elskhug;
  • ha elskhug til naturen

bulvan

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå latvisk bulvans

Tyding og bruk

utstoppa eller kunstig fugl til å lokke fuglar til ein stad med under jakt
Døme
  • jakt med bulvanar

lokkemiddel

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør middel (1

Tyding og bruk

noko ein bruker til å lokke (1, 2) med
Døme
  • bruke høg løn som lokkemiddel

hulle

hulla

verb

Opphav

delvis lydord; truleg samanheng med hjale

Tyding og bruk

syngje tonar utan ord;
lokke på buskap;
Døme
  • hulle ein slått

hauking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å rope;
Døme
  • høyre hauking og lått