Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kul 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kule (2

Tyding og bruk

  1. halvrund utvekst;
    klump (særleg på kroppsdel);
    Døme
    • få ein kul i panna;
    • hoftebeinet viste som ein kul
  2. øvste, kuvne del av unnarennet i ein hoppbakke
    Døme
    • lande på kulen
Artikkelside

svane 2

svana

verb
kløyvd infinitiv: svana

Opphav

samanheng med sone (2

Tyding og bruk

bli mindre, ta av
Døme
  • kulen svana ned
Artikkelside

prøvehopp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ikkje-teljande hopp i prøveomgang eller i den ordinære konkurransen dersom tilhøva krev det
Døme
  • i prøvehoppet landa han på kulen, men i rennet gjekk det betre
Artikkelside

normpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

punkt i ein hoppbakke der rundingen på kulen (1 sluttar
Artikkelside