Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kruk

substantiv hankjønn

Opphav

av kruke

Tyding og bruk

  1. person som går krokete eller mykje bøygd;

Faste uttrykk

kruke

kruka

verb

Opphav

jamfør engelsk crouch ‘bøye seg’

Tyding og bruk

på kruk

Tyding og bruk

Sjå: kruk

krugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kruk

Tyding og bruk

  1. øvste del av ryggen;
    krumma rygg;
  2. person med krokete rygg