Avansert søk

62 treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

krone 2

krona

verb

Opphav

jamfør norrønt krýna; av krone (1

Tyding og bruk

  1. gjere ein person til regent ved å setje ei krone på hovudet til han eller henne
  2. danne ei heldig eller lykkeleg avslutning på noko;
    Døme
    • arbeidet vart krona med hell

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

ikkje ein styver

Tyding og bruk

ikkje ei krone;
ingenting;
Sjå: styver

styver

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

om eldre forhold: lite myntstykke

Faste uttrykk

  • ikkje ein styver
    ikkje ei krone;
    ingenting

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammalengelsk og lågtysk; frå latin moneta ‘mynt(verkstad)'

Tyding og bruk

  1. stempla metallstykke som blir brukt til betaling
    Døme
    • samle på myntar;
    • prege mynt
  2. side av ein mynt (1) som viser verdien;
  3. Døme
    • gangbar mynt;
    • betale med klingande mynt;
    • vere fri for mynt;
    • norsk mynt
  4. stad der dei lagar myntar

Faste uttrykk

  • gje att med same mynt
    gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • slå mynt på
    tene på eller ha fordel av noko
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
  • svare med same mynt
    svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk tiara

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleforma hovudpynt med juvelar, opphavleg boren av persiske fyrstar
  2. om eldre forhold: krone som paven bar;
    avløyst av mitra
  3. Døme
    • kronprinsessa brukte ofte tiara

rosefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av urter, buskar og tre som har friblada krone (1, 6) og mange pollenberarar;
Rosaceae

tornekrone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

krone fletta av greiner med tornar;
Døme
  • Jesu tornekrone

tornekrans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krone fletta av greiner med tornar;
Døme
  • tornekransen på hovudet til Jesus

kaste på stikka

Tyding og bruk

leik som går ut på å kaste myntar mot ein strek eller vegg etter bestemte reglar og deretter samle opp myntane og kaste dei i lufta (myntar som fell med krone (1, 11) opp, blir gevinsten til vinnaren);
Sjå: stikke