Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

krave

krava

verb

kløyvd infinitiv: krava

Opphav

opphavleg ‘bli fast’; samanheng med kraft (

Tyding og bruk

om vatn: byrje å fryse til
om elv: bli demd opp av snø og is

krav 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

heilt nyfrosen is;

isnåler