Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

katalyse

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk katalysis ‘oppløysing’

Tyding og bruk

det at stoff aukar hastigheita av kjemiske reaksjonar utan sjølv å bli brukt opp eller endra

katalysator

substantiv hankjønn

Uttale

katalysaˊtor, i fleirtal katalysaˊtorar; katalysatoˊrar

Opphav

nylaging av katalyse

Tyding og bruk

  1. stoff som har evne til å setje fart i eller seinke kjemiske reaksjonar utan at det sjølv blir forbrukt;
    jamfør inhibitor
  2. i overført tyding: utløysande faktor, drivkraft
    Døme
    • krisa vart ein katalysator for nye krefter
  3. i motor: system som reinsar avgassane i bilmotorar og liknande ved katalyse
    Døme
    • katalysator i bil har vore påbode sidan 1989