Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

kantete

adjektiv

Opphav

av kant (1

Tyding og bruk

  1. som har (mange) kantar;
    ujamn;
    jamfør kanta
    Døme
    • ei kantete handskrift
  2. klønete, stiv, udiplomatisk
    Døme
    • steile og kantete personar

gulrot

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rot (1

Tyding og bruk

  1. toårig skjermplante med kantete, stivhåra stengel og findelte blad;
    Daucus carota
    Døme
    • dyrke gulrot;
    • dyrke gulrøter
  2. raudgul, etande rot av gulrot (1) brukt til mat
    Døme
    • rivne gulrøter;
    • kokte gulrøter
  3. i overført tyding: lokkemiddel;
    Døme
    • ho lokka med ei økonomisk gulrot;
    • tysklandsturen er ei klar gulrot for å velje tysk

Faste uttrykk

  • pisk eller gulrot
    anten tvang eller lokkemiddel
    • skal dei bruke pisk eller gulrot for å sikre at planen held?
  • pisk og gulrot
    både tvang og lokkemiddel
    • det blir ivra for kommunesamanslåingar med både pisk og gulrot

gotisk 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin, av gresk; samanheng med gotar

Tyding og bruk

  1. som gjeld gotarane
    Døme
    • gotisk språk
  2. som gjeld gotikken
    Døme
    • gotiske typar

Faste uttrykk

  • gotisk skrift
    eldre, kantete, spiss, kursivliknande handskrift, eller trykkskrift utvikla av denne handskrifta;
    fraktur (1)
  • gotisk stil
    europeisk arkitekturstil frå mellomalderen, mellom anna med oppstrevande, spisse bogar;
    gotikk;
    spissbogestil

gotisk skrift

Tyding og bruk

eldre, kantete, spiss, kursivliknande handskrift eller trykkskrift utvikla av denne handskrifta;
Sjå: gotisk

kantkonvall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konvall med kantete stengel;
Polygonatum odoratum

fraktur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; samanheng med fragment

Tyding og bruk

  1. skrifttype med spisse, kantete former utvikla frå gotisk skrift
  2. brot på knokkel;

hjørnete, hyrnete

adjektiv

Tyding og bruk

med hjørne, kantete

slye 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med slugg (1

Tyding og bruk

  1. lang, kantete og slunken skapnad
  2. ekkel, sluskete, ufin person

kanta

adjektiv

Tyding og bruk

med kant (1, 1) eller hjørne;
som det er laga eller sett kant på;
jamfør kantete
Døme
  • eit kanta bord;
  • ein kanta kjole