Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

jøde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidas Iudea ‘Judea’

Tyding og bruk

  1. etterkomar av eit semittisk (2 folk som i oldtida budde i Palestina
  2. person som høyrer til det mosaiske trussamfunnet eller vedkjenner seg den jødiske religionen
    Døme
    • norske og danske jødar;
    • jødar har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg

judeisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Judea og judearane

judear

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: person frå det bibelske landskapet Judea i Palestina