Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
89 treff
Nynorskordboka
89
oppslagsord
i tillegg
Tyding og bruk
Sjå:
tillegg
som noko ekstra
;
ved sida av
Døme
moms kjem i tillegg
dessutan,
attpåtil
Døme
ho er rask, og i tillegg grundig
Artikkelside
andreperson
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som kjem i tillegg til ein hovudperson eller den først nemnde
Døme
politiet fant spor etter ein andreperson
grammatisk trekk som viser at bodskapen gjeld mottakaren eller ei gruppe mottakaren er ein del av
Døme
'du' og 'de' er andreperson
;
skrive noko i 2. person eintal
Artikkelside
fleire
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang ein
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Tyding og bruk
meir enn éin
;
mange, ein heil del
;
nokre
Døme
spørsmålet har fleire sider
;
kunne fleire språk
;
hende fleire gonger
;
i fleire år
;
fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal
;
meir talrik
Døme
fleire kvinner enn menn
;
fleire bøker enn eg har råd til
;
dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg
;
enda nokre
;
enda meir
Døme
fleire enn eg
;
få fleire ark!
brukt som
substantiv
somme klappa og fleire jubla
;
stadig fleire meiner dette
;
fleire og fleire tek ny utdanning
Faste uttrykk
med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside
tenestetillegg
,
tenesttillegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
økonomisk godtgjersle til vernepliktige soldatar, i tillegg til fri kost, klede og innkvartering
særleg godtgjersle som gjev kompensasjon for farleg eller ulagleg teneste
Artikkelside
vedkjenningsskrift
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skrift
(
1
I
, 4)
(i tillegg til Bibelen) som eit kyrkjesamfunn byggjer læra si på
Artikkelside
så
5
V
,
so
3
III
adverb
Opphav
norrønt
svá
Tyding og bruk
brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Døme
først stod dei opp, så åt dei frukost
;
han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar
;
først Berlin, så til Paris
;
da han kom inn, så ringte telefonen
;
så ein dag dukka dei opp
;
så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før
;
dermed
,
altså
(1)
Døme
han drog, så var det berre ho igjen
;
hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt
;
kom hit, så skal du sjå
;
viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg
;
når du ikkje vil, så må du
;
så er den saka avgjord
i grad eller omfang som det blir nemnd eller går fram av samanhengen
Døme
dobbelt så stor som dei andre
;
så fager og ung han er
;
nei, så hyggjeleg å sjå dykk
;
det er ikkje så sikkert
;
dobbelt så stor
;
vi treffest ikkje så ofte
;
han er så redd
;
ikkje så verst
;
det er ikkje så nøye
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
så dum du er
;
au, det svir så!
kjolen er så stor at ho druknar i han
;
kvar har du vært så lenge?
på den
eller
den måten
;
slik
(4)
Døme
så skal du gjere
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
dei seier så
;
det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg
;
dessutan
,
dertil
(2)
Døme
grønsaker er godt, og så er det sunt
;
han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare
;
dette, slik
Døme
var det så du sa?
dei seier så
;
det er så si sak
;
i så fall
;
i så måte
;
i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
så, du visste ikkje det?
så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta
eller liknande
;
sånn
(6)
Døme
så, da var vi ferdige for i dag
Faste uttrykk
om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra
;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
inntil vidare
;
førebels
eg går ut og ventar så lenge
brukt som skilshelsing når ein snart møtast att
ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil
;
visseleg
han er så visst ingen svindlar
;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside
sekundærbustad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bustad nummer to
;
bustad ein eig i tillegg til den bustaden ein primært bur i, og eventuell fritidsbustad
Artikkelside
utanom
preposisjon
Tyding og bruk
forbi på avstand, omkring
Døme
segle utanom skjeret
;
gå utanom problema
;
dei gjekk utanom han ved tilsetjinga
;
det er ikkje til å kome utanom
–
det kan ikkje unngåast, det må gjerast el. hende
utanfor
Døme
ha arbeid utanom heimen
;
utanom opningstida
;
ha forhold utanom ekteskapet
;
det er utanom reglane
i tillegg til, attåt
;
bortsett frå
Døme
vi var tre utanom meg
;
utanom det som er nemnt
;
utanom meg er ingen sjuke
Faste uttrykk
ingen veg utanom
ingen måte å unngå noko
noko utanom det vanlege
som merkjer seg ut
;
spesiell
;
særmerkt
Artikkelside
topp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
toppr
;
samanheng
med
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
øvste del (av noko)
Døme
toppen av bakken
som etterledd i
fjelltopp
kaltopp
tretopp
hovud
(1)
Døme
vere ør i toppen
–
i hovudet
;
frå topp til tå
samling av hår eller fjør på hovud på menneske
eller
dyr
;
spiss
(
1
I)
,
kjegle
(
1
I)
Døme
hårtopp
som etterledd i
hårtopp
fjørtopp
overdel på kvinnedrakt
øvste sjikt
Døme
toppane i samfunnet
–
dei leiande
høgdepunkt
Døme
dollarkursen nådde ein ny topp
høgste grad, maksimum
dette er toppen (av kva ein skal finne seg i)!
i bunden form
eintal
brukt som
adverb
: i det høgste
;
maksimalt
Døme
han får toppen 10 prosent av røystene
Faste uttrykk
gå til topps
sigre
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
liggje på topp
vere blant dei beste
laget ligg på topp i serien
;
sjølvsagt ligg Noreg på topp
på toppen
i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
på toppen av det heile blei ho kåra til den beste spelaren i turneringa
;
på toppen av det allereie store lånet, satte banken opp renta
;
på toppen kjem 25 % skatt
ti på topp
dei ti mest populære
toppen av isfjellet
òg overf: det ein kan registrere når det meste er løynt
toppen på kransekaka
òg overf: det beste, det som kjem til slutt
vere på topp
kjenne maksimum av velvære
formen er på topp i dag
Artikkelside
tillegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som blir lagt til
;
auke
Døme
tillegg i løna
som etterledd i
alderstillegg
lønstillegg
supplement til dokument, bokverk, tidsskrift
eller liknande
Døme
lovteksten med tillegg og kommentarar
Faste uttrykk
i tillegg
som noko ekstra
;
ved sida av
moms kjem i tillegg
dessutan,
attpåtil
ho er rask, og i tillegg grundig
i tillegg til
ved sida av
dei har ni tilsette i tillegg til nokre innleigde
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100