Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

hulle

hulla

verb

Opphav

delvis lydord; truleg samanheng med hjale

Tyding og bruk

syngje tonar utan ord;

lokke på buskap;

Døme

hulle ein slått

hjale

hjala

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hjala ‘prate, samtale’

Tyding og bruk

hulle, sulle (;

Døme

krøtera rauta så det hjala i fjella

hylk

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hulle, hulleken ‘hovudplagg, lue’; samanheng med hylje

Tyding og bruk

barnehuve
nattkappe (av lin eller lerret)

hull

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

høg song utan ord;