Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

hork 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med hark (2 og herk; opphavleg ‘noko som skrapar, er rutt’

Tyding og bruk

vidjeband, vidjering (til dømes på gjerde eller grind)
Artikkelside

hork 2

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør eldre dansk hork og jysk horke

Tyding og bruk

fisk i åborfamilien som lever i ferskvatn og kan bli opptil 30 cm lang;
Gymnocephalus cernuus
Artikkelside

herke 2, herkje

herka, herkja

verb

Opphav

jamfør norrønt herkja ‘slite seg fram’; samanheng med hark (2 og herk til dels med I hork

Tyding og bruk

  1. binde eller sy saman fort eller slurvete;
    arbeide slurvete, få noko kleint til
    Døme
    • herkje noko til;
    • herkje noko i hop
  2. halde att, hindre;
    hekte borti, skrape
    Døme
    • herkje hesten – stramme taumane på hesten så han ikkje får ete;
    • saumen i meien herkjer;
    • buksa herkjer – hindrar rørsla;
    • det herkjer i – noko grip tak og held att;
    • tauenden herkte seg fast – festa seg kring noko og heldt att
Artikkelside