Avansert søk

44 treff

Nynorskordboka 44 oppslagsord

hindring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hindre eller bli hindra
    Døme
    • hindring av trafikken
  2. noko som hindrar
    Døme
    • møte hindringar;
    • leggje hindringar i vegen for nokon

snåvestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stein som ein lett kan snuble i;
  2. i overført tyding: hindring som fort kan gjere ein plan meir komplisert;
    knep, triks;
  3. minnesmerke utforma som gatestein framfor heimen til offer for nazismen under andre verdskrigen;

snublestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stein som ein lett kan snuble i
  2. i overført tyding: hindring som fort kan gjere ein plan meir komplisert;
    knep, triks
    Døme
    • reglane låg som unødvendige snublesteinar for eit effektivt samarbeid
  3. minnesmerke utforma som gatestein framfor heimen til offer for nazismen under andre verdskrigen
    Døme
    • ein finn snublesteinar i land over heile Europa

hefte 2

hefta

verb

Opphav

norrønt hepta, av hapt ‘band, hindring’

Tyding og bruk

  1. opphalde, til dømes i arbeidet;
    Døme
    • bli heft på heimvegen;
    • ho blir lett heft med andre ting
  2. gjere fast;
    Døme
    • papira var heft saman med ein binders
  3. vere forbunden med;
    sitje fast
    Døme
    • malinga hefter godt på underlaget
  4. i overført tyding: vere knytt til, hengje ved
    Døme
    • det hefter mange gåter ved denne saka;
    • store lån hefter på eigedomane;
    • det hefte stor gjeld på huset
  5. vere økonomisk ansvarleg for
    Døme
    • sameigarane hefter solidarisk;
    • ein må hefte for det ein skriv under på

Faste uttrykk

  • hefte seg med
    leggje merke til;
    feste seg ved;
    bry seg med (noko)
    • han hefte seg fort med detaljar;
    • ikkje heft deg med dette!

trege 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tregi ‘hindring, sorg’; truleg samanheng med treg

Tyding og bruk

Døme
  • ho fekk slik trege

lenkje 1, lenke 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som lekkje (1

Tyding og bruk

  1. kjede av ringar eller liknande som heng fast i kvarandre;
  2. noko som hindrar eller avgrensar nokon;
  3. i IT: kopling mellom to elektroniske dokument med internettadresse
    Døme
    • klikkbar lenkje

Faste uttrykk

  • bryte lenkjene
    frigjere seg
  • leggje i lenkjer
  • smi i hymens lenkjer
    vie (5) (ektepar)

stange

stanga

verb

Opphav

norrønt stanga

Tyding og bruk

  1. støyte eller renne skallen eller horna mot noko;
    Døme
    • geitene stanga kvarandre;
    • ho stanga hovudet i dørkarmen;
    • han stanga ballen i målet
  2. i overført tyding: bli ståande fast, ikkje kome seg vidare med noko
    Døme
    • køen stod og stanga;
    • stange mot lover og paragrafar

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • stange seg
    • om båt: stampe (2, 4) i motvind, is;
      støyte (2), dunke
      • båten stanga seg gjennom isen
    • streve for å kome seg fram
      • bilkøen stanga seg fram;
      • dei stanga seg gjennom folkemengda

heft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det var mykje heft med den gamle bilen;
    • mykje heft og plunder
  2. Døme
    • murblokker som gjev godt heft for murpuss

terskel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þresk(j)ǫldr

Tyding og bruk

  1. tverrtre som dannar botn i ein dørkarm;
    Døme
    • opne døra og stige over terskelen
  2. naturleg høgd under vatn, til dømes i ein fjord;
    jamfør terskelfjord
  3. i overført tyding: hindring eller grense som må overstigast før noko kan skje
    Døme
    • minske terskelen for intern kritikk;
    • ha høg terskel for å be om hjelp;
    • det må vere ein låg terskel for å varsle
  4. minste påverknad på eit sanseorgan som må til for å få til ein reaksjon

Faste uttrykk

  • kome over terskelen
    overvinne motførestillingar
    • kome over terskelen og melde seg på eit kurs
  • stå på terskelen til
    stå ved byrjinga av (noko)

tak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þak

Tyding og bruk

  1. øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og til vern mot vêret;
    Døme
    • leggje skifer på taket;
    • kråka sit på taket
  2. øvste, dekkjande del av eit rom;
    Døme
    • han nådde mest opp i taket
  3. i overført tyding: avgrensing, øvre grense
    Døme
    • setje tak på løyvingane

Faste uttrykk

  • gå i taket
    • stige sterkt
      • prisane gjekk i taket
    • la ei sterk kjensle (særleg sinne) få brått utløp;
      eksplodere (2)
      • ho gjekk i taket da saka vart kjend;
      • han gjekk i taket av glede
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • hoppe i taket
    la glede eller liknande kjensle brått få utløp
    • han kunne ha hoppa i taket av lykke
  • hælane i taket
    full fest
  • høgt under taket
    • med stor avstand frå golv til tak
      • det er høgt under taket i matsalen
    • prega av toleranse
      • i dette miljøet er det høgt under taket
  • lågt under taket
    • med liten avstand frå golv til tak
    • lite vidsyn, liten toleranse
      • det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • under tak
    • om bygning: med ferdig bygd tak
      • hallen skal vere under tak før sommaren
    • inn i ein bygning;
      i hus
      • dei fekk kornet under tak
    • i same bustad eller heim
      • dei lever under tak med besteforeldra