Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

hekte 2

hekta

verb

Opphav

av lågtysk hechten; same opphav som hefte (2

Tyding og bruk

  1. hefte saman med hekte (1, 1)
    Døme
    • hekte saman kjolen i nakken;
    • hekte kroken på døra
  2. hengje seg opp eller bli sitjande fast i noko
    Døme
    • foten hekta seg fast i ei rot;
    • alpinisten hekta i den nest siste porten;
    • gasspedalen hekta seg opp;
    • ikkje hekt deg opp i detaljar;
    • kan eg hekte meg på dykk?
  3. Døme
    • rømlingane vart hekta etter få dagar
  4. i fotball: stoppe ulovleg;
    Døme
    • spelaren vart hekta innanfor 16-meteren

Faste uttrykk

  • vere hekta på
    • vere avhengig av
      • vere hekta på heroin
    • vere veldig interessert i
      • eg er heilt hekta på denne serien
Artikkelside

hekte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hechte; jamfør hekte (2

Tyding og bruk

  1. liten krok eller hake av metall;
    samanhøyrande krok og malje
    Døme
    • kjolen hadde hekter i ryggen
  2. lekter som blir lagde over eit tak til å halde det betre i hop

Faste uttrykk

  • kome til hektene att
    kome seg att;
    kome ovanpå att
    • han kom gradvis til hektene att etter sjukdomen
Artikkelside

vere hekta på

Tyding og bruk

Sjå: hekte
  1. vere avhengig av
    Døme
    • vere hekta på heroin
  2. vere veldig interessert i
    Døme
    • eg er heilt hekta på denne serien
Artikkelside

skjørte opp

Tyding og bruk

hekte opp skjørta;
Sjå: skjørte
Artikkelside

huke seg fast

Tyding og bruk

Sjå: huke
  1. om ting: setje seg, hekte seg fast
  2. om person: gripe tak for å halde seg fast
Artikkelside

kome til hektene att

Tyding og bruk

kome seg att;
kome ovanpå att;
Sjå: hekte
Døme
  • han kom gradvis til hektene att etter sjukdomen
Artikkelside

malje

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk maille ‘maske’; same opphav som melle

Tyding og bruk

på ei hekte eller spenne: ring eller bøyel til å huke hektekroken inn på;
metallring til fôring av snørehol til dømes på sko
Artikkelside

krøkje 2, krøke 3

krøkja, krøka

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Tyding og bruk

  1. gjere krokete;
    bøye seg saman
    Døme
    • krøkje i hop noko;
    • krøkje føtene oppunder seg;
    • krøkje seg saman;
    • han krøkte fingrane
    • brukt som adjektiv
      • ein krøkt rygg
  2. om veg: bukte seg;
    Døme
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (ein krok i)
  4. rykkje (1, 1) fast krok i fisk
    Døme
    • krøkje laks

Faste uttrykk

  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
Artikkelside

huke 2

huka

verb

Opphav

av huk (1

Tyding og bruk

  1. lage hukar (1;
    ta seg fram i tverre svingar
    Døme
    • vegen hukar seg fram etter lia
  2. stikke eller hekte (hake, krok eller liknande) inn i ring eller anna opning
    Døme
    • huke båtshaken i fortøyingsringen
  3. gripe eller dra til seg med krok, hake eller liknande
    Døme
    • huke fisken opp i båten;
    • huke til seg noko
  4. få tak i;
    fakke, arrestere
    Døme
    • bli huka for tjuveri;
    • endeleg greidde eg å huke deg!

Faste uttrykk

  • huke seg fast
    • om ting: setje seg, hekte seg fast
    • om person: gripe tak for å halde seg fast
Artikkelside

føreløpar, forlaupar, forløpar, førelaupar

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Vorläufer, opphavleg om speidar som blei send framfor ein hær

Tyding og bruk

  1. bodberar som blir send i førevegen;
    jamfør herold
  2. person som brøyter vegen for andre
    Døme
    • Edvard Munch var ein føreløpar for ekspresjonismen
  3. Døme
    • den første føreløparen for jordskjelvet
  4. i sjøfart: vaier, tau eller liknande med krok til å hekte på krankrok eller annan reiskap til heising
Artikkelside
Side 1 av 2