Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
162
oppslagsord
heime
3
III
heima
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
søkje mål
Faste uttrykk
heimande våpen
(etter engelsk
homing weapons
) våpen som søkjer og styrer seg inn mot målet
Artikkelside
heime
1
I
substantiv
inkjekjønn
Opphav
norrønt
heima, heimi
Tyding og bruk
heimstad
(1)
Døme
du har heime der du trivst
Artikkelside
heime
2
II
adverb
Opphav
norrønt
heima
Tyding og bruk
i heimen
;
på heimstaden
;
der ein bur
Døme
halde seg heime
;
bu heime hos foreldra
;
i går var eg heime heile dagen
;
borte bra, men heime best
i heimlandet
Døme
han var heime ein snartur frå USA sist sommar
;
ho har slått gjennom som pianist både ute og her heime
Faste uttrykk
høyre heime
ha opphavet sitt eller heimstaden sin
deltakarane høyrer heime i Fyresdal
ha plassen sin
;
passe inn
låta høyrer heime i rocken
;
det høyrer ingen stad heime
kjenne seg heime
finne seg vel til rette
ha full innsikt i noko
;
kjenne at ein rår fullt ut med noko
kjenne seg heime i det engelske språket
treffe nokon heime
falle i smak hos nokon
teatret trefte folk heime denne gongen òg
vere heime i
ha full innsikt i
;
kjenne at ein rår fullt ut med noko
ho var vel heime i filosofien
Artikkelside
dagsenter
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
helseinstitusjon
der brukarane får behandling eller aktivitetstilbod på dagtid, men elles bur heime
Artikkelside
dagmamma
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvinne som passar andre sine barn om dagen, oftast heime hos seg sjølv
Artikkelside
retningsnummer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: dei første sifra i eit telefonnummer, brukt for å vise kva for område nummeret høyrde heime i
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
opprør
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
rør
;
samanheng
med
røre
(
2
II)
Tyding og bruk
organisert motstand, ofte valdeleg, mot styresmaktene
;
oppreist
(
1
I)
,
oppstand
;
revolusjon
Døme
folket gjorde opprør mot juntaen
;
eit væpna opprør
sterk protest mot autoritet eller norm
Døme
eit opprør mot sedvanen
;
tenåringen gjorde opprør mot dei strenge reglane heime
sterk reaksjon eller sinnsrørsle
;
uro
Døme
meldinga gjorde at ho kom i opprør
;
salen var i opprør
Artikkelside
berg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
berg, bjarg
Tyding og bruk
heil
eller
samanhengande steinmasse
;
fjellgrunn
Døme
byggje på berg
;
nakne berget stikk fram
fjellslag,
bergart
Døme
hardt berg
stor høgd av
berg
(1)
;
(lite) fjell
Døme
mellom bakkar og berg utmed havet
;
stø som berg
stor haug, dunge
Døme
eit berg av mjølsekker
som etterledd i ord som
kjøtberg
smørberg
Faste uttrykk
her på berget
(frå Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her heime
stå som i berg
stå heilt fast
maskinen stod som i berg
tru kan flytte berg
tru kan utrette store ting
Artikkelside
overnattingsdøgn
,
overnattingsdøger
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
døgn då ein overnattar ein annan stad enn heime
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100