Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
10
oppslagsord
høgtide
høgtida
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
halde høgtid for, feire
Døme
høgtide jul
;
høgtide minnet over mora
gjere stas på
Døme
høgtide sonen på bursdagen
forsøkje å overtale
;
naudbe
Døme
eg skal ikkje høgtide på deg
Artikkelside
høgtid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hátíð
;
av
lågtysk
hochtit
‘kyrkjeleg fest, bryllaup’, opphavleg ‘heilag tid’
Tyding og bruk
større religiøs feiring
Døme
finne fred og ro i høgtida
;
feire høgtida med familien
;
jødisk høgtid
;
pynte til høgtida
andektig, opphøgd stemning
Døme
fylle med høgtid
;
det kviler høgtid over dagen
Artikkelside
forhold
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
omstende eller ytre vilkår for korleis noko artar seg
;
stode
(3)
Døme
eksperimentere under trygge og kontrollerte forhold
;
dårlege forhold for opplæring
;
forholda er skiftande gjennom året
;
tilpasse seg etter lokale forhold
relasjon eller samband mellom to personar, fenomen eller liknande
;
innbyrdes stilling
Døme
ho har eit nært forhold til høgtida
;
dei to har alltid hatt eit dårleg forhold
romantisk eller seksuelt samband mellom personar
Døme
vere i eit forhold
;
dei hadde eit forhold for lenge sidan
proporsjon eller samsvar mellom ulike faktorar
Døme
eit nært forhold mellom det gamle og det nye
;
forholdet mellom teori og praksis
Faste uttrykk
i forhold til
jamført eller samanlikna med
;
vurdert opp mot
inntekta er stor i forhold til investeringa
Artikkelside
messingstake
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lysestake
av
messing
(1)
Døme
pusse messingstakane blanke før høgtida
Artikkelside
allehelgensdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
Tyding og bruk
minnefest for martyrar og helgenar
;
helgemess
;
i den romersk-katolske kyrkja høgtida 1. november, i den norske kyrkja lagt til første søndagen i november
Artikkelside
drope
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dropi
;
samanheng
med
drype
(
1
I)
Tyding og bruk
lita, rund eller pæreforma samling av væske
Døme
dropane plaska mot ruta
;
ytst på greina hang det ein stor drope
som etterledd i ord som
blodsdrope
regndrope
vassdrope
medisin i væskeform som ein måler opp eller bruker som
dropar
Døme
ta dropane fire gonger til dagen i ei veke
som etterledd i ord som
augedrope
lita mengd
;
skvett
,
tår
(
2
II)
Døme
få seg ein
drope
kaffi
Faste uttrykk
dropen som får begeret til å renne/flyte over
handling eller utsegn som får tolmodet eller uthaldet til å breste
;
utløysande kraft
berre nokre få timar med overtidsarbeid kan bli dropen som får begeret til å flyte over
edle dropar
alkoholhaldig drikke av høg kvalitet
servere edle dropar til maten
;
sikre seg edle dropar før høgtida
ein drope i havet
så lite at det ikkje gjer nokon skilnad
ikkje ein drope
inga væske
;
ingenting
eg var tørst, men han delte ikkje ein drope
;
det kom ikkje ein dråpe regn den dagen
til siste drope
til det er heilt tomt
;
så mykje eller lenge som råd
utnytte oljeressursane til siste drope
;
arealet blir skvisa til siste drope
vere like som to dropar vatn
vere så like at ein ikkje kan skilje den eine frå den andre
;
vere
identiske
tvillingane er like som to dropar vatn
Artikkelside
edle dropar
Tyding og bruk
alkoholhaldig drikke av høg kvalitet
;
Sjå:
drope
,
edel
Døme
servere edle dropar til maten
;
sikre seg edle dropar før høgtida
Artikkelside
kvile
3
III
kvila
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvíla
Tyding og bruk
stogge, vere i ro
;
ta rast, pause
;
slappe av
Døme
set deg og kvil
;
dei er veldig gode til å kvile
;
han har kvilt på sofaen
vere ute av bruk
;
liggje nede
Døme
arbeidet kviler
;
hendene kviler i fanget
;
jorda kviler
;
våpena kviler i høgtida
liggje eller stø seg på
Døme
kvile hovudet i hendene
;
kvile støtt mot underlaget
;
la blikket kvile på noko
liggje i grava
Døme
her kviler …
;
kvil i fred
gje kvile
Døme
kvile auga
;
kvile føtene
liggje tungt på ein
;
vere avhengig av
Døme
om vi greier det, kviler på deg
;
ansvaret kviler på kommunen
om planter: vere i ein
kvileperiode
(2)
Faste uttrykk
kvile middag
ta ein blund etter middagen
;
sove middagslur
kvile på laurbæra
ta det med ro etter å ha gjort gode prestasjonar
kvile på årene
slutte å ro utan å ta inne årene
ta det med ro
verksemda kviler aldri på årene
kvile seg
ta seg ein kvil
;
slappe av
kvile ut
bli utkvilt
kvile ut etter arbeidet
på staden kvil!
brukt som kommandorop i militæret
stå på staden kvil
ikkje kome vidare i arbeid, utvikling eller liknande
Artikkelside
tilstundande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
presens partisipp
av
stunde
Tyding og bruk
forelda: komande,
nær
(
1
I)
Døme
den tilstundande høgtida
Artikkelside
edel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng med
adel
Tyding og bruk
av særleg god eller fornem karakter
Døme
ein edel hesterase
;
edle andletsdrag
;
den edle kunsten å bryggje skikkeleg øl
storsinna
(
1
I)
,
nobel
Døme
eit edelt menneske
;
eit edelt sinnelag
;
få medalje for edel dåd
Faste uttrykk
edelt metall
metall som ikkje oksiderer eller rustar, til dømes gull, sølv og platina
edle dropar
alkoholhaldig drikke av høg kvalitet
servere edle dropar til maten
;
sikre seg edle dropar før høgtida
Artikkelside