Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

godkjend, godkjent

adjektiv

Opphav

av godkjenne

Tyding og bruk

som er god nok i høve til krav som er sette på førehand;
gyldig, autorisert, ratifisert
Døme
  • godkjend eksamen;
  • godkjend reguleringsplan
Artikkelside

godkjenne

godkjenna

verb

Tyding og bruk

stadfeste som gyldig eller god nok;
Døme
  • godkjenne rekneskapen;
  • godkjenne planen;
  • røykvarslaren er godkjend av kontrollen;
  • få godkjend karakter
Artikkelside

biff 2

adjektiv

Opphav

frå svensk, kortform av bifallen ‘godkjent’

Faste uttrykk

  • saka er biff
    saka er i orden
Artikkelside

bestå

verb

Uttale

beståˊ

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. få godkjent resultat på;
    Døme
    • bestå eksamen;
    • du bestod prøva med glans
    • brukt som substantiv:
      • få bestått på oppgåva
  2. halde ut;
    halde seg;
    stå ved lag;
    Døme
    • så lenge verda består;
    • eit arbeid som vil bestå lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det beståande samfunnet;
      • forsvare det beståande systemet

Faste uttrykk

  • bestå av
    vere samansett av
    • vatn består av hydrogen og oksygen;
    • styret består hovudsakleg av kvinner
  • bestå i
    liggje i, gå ut på
    • taktikken består i å handle varsamt;
    • utfordringa består i å føreslå gode løysingar
  • beståande av
    som er sett saman av
    • universitetet, beståande av fire fakultet;
    • ei regjering beståande av dei borgerlege partia
Artikkelside

sveinestykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid som ein lærling må gjere og få godkjent for å greie sveineprøva
Artikkelside

statsautorisert

adjektiv

Opphav

jamfør autorisere

Tyding og bruk

som staten har godkjent
Døme
  • ein statsautorisert revisor
Artikkelside

kostøyre

substantiv hankjønn

Opphav

av kost (3 og øyre (1

Tyding og bruk

godkjent pengeforbruk til mat per person per døgn
Artikkelside

approbere

approbera

verb

Uttale

aprobeˊre

Opphav

frå latin ‘godkjenne’, av ad ‘til’ og probare ‘prøve, godkjenne’

Tyding og bruk

  1. særleg juridisk: offentleg godkjenning av vedtak
    Døme
    • styresmaktene har approbert søknaden
  2. i idrett: formell stadfesting av at eit arrangement er godkjent for allmenn deltaking
    Døme
    • delta i eit approbert stemne
Artikkelside

adjunktkompetanse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stillingskompetanse som ein oppnår med bachelorgrad frå universitet eller høgskule med godkjent praktisk-pedagogisk utdanning
Artikkelside

kjønnsskifte

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør skifte (1

Tyding og bruk

  1. det å skifte kjønn
    Døme
    • ho planlegg eit medisinsk kjønnsskifte for å stadfeste identiteten sin som kvinne;
    • styresmaktene har godkjent eit juridisk kjønnsskifte
  2. det at eit ord skiftar kjønn (4)
Artikkelside
Side 1 av 2