Nynorskordboka
approbere
approbera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å approberaå approbere | approberer | approberte | har approbert | approber! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| approbert + substantiv | approbert + substantiv | den/det approberte + substantiv | approberte + substantiv | approberande |
Uttale
aprobeˊreOpphav
frå latin ‘godkjenne’, av ad ‘til’ og probare ‘prøve, godkjenne’Tyding og bruk
- i idrett: formell stadfesting av at eit arrangement er godkjent for allmenn deltaking
Døme
- delta i eit approbert stemne