Nynorskordboka
autorisere
autorisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å autoriseraå autorisere | autoriserer | autoriserte | har autorisert | autoriser! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn  | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| autorisert + substantiv | autorisert + substantiv | den/det autoriserte + substantiv | autoriserte + substantiv | autoriserande | 
Uttale
æutoriseˊreOpphav
frå mellomalderlatinTyding og bruk
godkjenne (noko til bruk eller nokon til å utøve eit yrke); 
gje løyve (1, 2)
Døme
- autorisere fagpersonar