Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
2 treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
forkomen
,
forkommen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
forkomast
Tyding og bruk
sterkt medteken
;
utmødd
Døme
finne nokon
forkomen
av svolt
;
i
forkomen
tilstand
i beit, rådvill
Døme
vere
forkomen
for noko
nedfor
(
2
II)
;
motlaus
Artikkelside
stakkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stafkarl
‘tiggar’
;
opphavleg
‘kar som går med stav’
Tyding og bruk
hjelpelaus person
eller
skapnad som det er synd i
Døme
ein fattig stakkar
;
stakkaren var livredd
redd, veik og feig person
Døme
ein klønete stakkar
brukt i omtale eller tiltale for å vise medkjensle eller ømheit
Døme
fekk du ikkje vere med, stakkar?
dei var heilt forkomne av svolt, stakkarane
Artikkelside