Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
flakse
flaksa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
flagre
og
flakke
Tyding og bruk
slå med vengene
Døme
kråka flaksar av garde
veifte
,
flagre
Døme
springe så kleda flaksar
fare uroleg hit og dit
;
farte
Døme
ein spelar som flaksar frå klubb til klubb
Artikkelside
lufse
lufsa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
lufs
og
lubben
Tyding og bruk
flakse
;
gå slik at håret flagrar i vinden
Døme
skjegget lufsa
gå som ein bjørn
;
labbe
(1)
Artikkelside
koste
2
II
kosta
verb
Vis bøying
Opphav
av
kost
(
1
I)
Tyding og bruk
feie, reinse med kost
;
fjerne støv
stryke hår med kost, børste
;
strigle
(
2
II)
vimse, flakse, renne, suse omkring
Faste uttrykk
gå så det kostar
gå svært bra eller hende i stort tempo
det gjekk så det kosta
Artikkelside
fly
10
X
,
flyge
2
II
flyga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fljúga
Tyding og bruk
om dyr, særleg fuglar og insekt: fare gjennom lufta med venger
Døme
fuglen flyg
reise med fly
;
føre eit fly
;
frakte med fly
Døme
fly til Spania
;
fly troppar til fronten
segle eller fare (gjennom lufta)
Døme
hatten flaug av garde
renne brått
eller
fort
;
fyke
(2)
Døme
han flaug til og greip ungen
;
fly på ein
;
fly om halsen på ein
;
fly opp i sinne
;
det flaug ein tanke i han
;
døra flaug opp
;
prisane flyg i veret
;
tida flyg
springe
(1)
,
renne
(
4
IV
, 1)
,
farte
,
flakse
(3)
Døme
han flyg fort
;
fly ei mil
;
fly ærend
;
kva er det du flyg og leitar etter?
fly ute om kveldane
;
fly med jenter
;
fly med slarv
vere brunstig
;
pare seg
Døme
geita har floge
Faste uttrykk
fuglen er flogen
personen det er snakk om, er vekke
Artikkelside
flangse
flangsa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
flakse
Tyding og bruk
flangre
(
2
II)
Artikkelside
flaks
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
flakse
(1)
;
flaksande rørsle
Døme
fuglen gjorde nokre flaks
Artikkelside
flaks
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
;
av
flakse
Tyding og bruk
(uventa)
hell
Døme
ha flaks
;
det var berre flaks at ingen vart skadde
Artikkelside
flakre
flakra
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
flagre
Tyding og bruk
flagre
,
flakse
Artikkelside
baske
baska
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
lågtysk
batschen
;
samanheng med
base
(
4
IV)
Tyding og bruk
flakse (med vengene)
;
daske
(
1
I)
;
kave
(
3
III
, 1)
Døme
fuglen baskar med vengene
;
baske med armar og bein
velte, rulle seg med kavande rørsler
Døme
ungane baska i snøen
slite, streve (hardt)
Døme
ha noko å baske med
Artikkelside