Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
82 treff
Nynorskordboka
82
oppslagsord
fløyte
3
III
fløyta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skumme (av)
Døme
fløyte av mjølka
Artikkelside
fløyte
4
IV
fløyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fleyta
‘få til å flyte’, av
fljóta
‘flyte’
;
kausativ til
flyte
(
1
I)
Tyding og bruk
få til å flyte
;
få på flot
Døme
fløyte ein båt
;
fløyte garnet
føre på vatnet, la drive
Døme
fløyte tømmer
lette frå grunnen
Døme
fløyte ein stein
skunde på
;
lette, hjelpe på
Døme
fløyte arbeidet
Faste uttrykk
fløyte seg
flyte opp
;
halde seg flytande
gå fortare
klokka fløyter seg to minutt i døgnet
Artikkelside
fløyte
5
V
fløyta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
blåse i
fløyte
(
1
I
, 2)
Døme
domaren fløyter
Artikkelside
fløyte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
gammalfransk
;
truleg
samanheng
med
latin
flare
‘puste’
Tyding og bruk
røyrforma
blåseinstrument
Døme
spele på fløyte
som etterledd i ord som
blokkfløyte
seljefløyte
tverrfløyte
pipe
(
1
I
, 1)
til å blåse signal i
Døme
domaren bles i fløyta
;
fløyta gjekk for full tid
Artikkelside
fløyte
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flautir
fleirtal
‘skum av sur mjølk’,
opphavleg
‘det som flyt oppå’
Tyding og bruk
feittrik del av mjølk
Døme
fløyten flyt opp
Faste uttrykk
skumme fløyten
ta det beste
;
ha føremoner av noko som andre har gjort
Artikkelside
fløyt
5
V
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
fløyte
(
4
IV)
og
fljot
Tyding og bruk
snøgg
,
snar
(
2
II)
,
fljot
;
drivande
(
1
I)
Artikkelside
biff stroganoff
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gryterett
av strimla biffkjøt, løk, krydder og fløyte eller rømme
Artikkelside
to
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
tvá
,
akkusativ
til
tveir
Tyding og bruk
grunntalet 2
Døme
ho lét seg ikkje be to gonger
;
sikkert som at to og to er fire
skulekarakteren 2
Døme
han fekk 2 i norsk
Faste uttrykk
leggje saman to og to
trekkje ei enkel slutning
på ein, to, tre
svært raskt
;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre
;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
på to
på bakbeina
bjørnen reiste seg på to
to–tre
to til tre
festivalen varer i to–tre dagar
;
suppa inneheld to–tre desiliter fløyte
nokre få
feberen gav seg etter ein to–tre dagar
;
ho drakk ein to–tre supar før ho svarte
vere to om
vere to partar
dei var to om å ta avgjerda
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
svartr
Tyding og bruk
med farge som liknar sot eller kol
Døme
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
kvit
(2)
Døme
dei svarte befolkninga i USA
;
førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
brukt som substantiv:
dei svarte og kvite i Sør-Afrika
mørk, aud
Døme
midt i svarte skogen
skiten, urein
Døme
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
fullpakka
Døme
svart av folk
berr
(1)
,
snau
(
2
II
, 1)
Døme
sauene gnog svart kring seg
som er utan fangst
Døme
dra svarte garn
dyster, mislykka, mørk
Døme
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
;
det er berre svarte armoda
;
framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong
;
da det såg som svartast ut, reiste laget seg
brukt som adverb:
sjå svart på framtida
brukt om pengar: som er unndregen skatt
;
som går føre seg uoffisielt og ulovleg
;
motsett
kvit
(4)
Døme
svarte pengar
;
landet har ein stor svart økonomi
;
ein av fire har kjøpt svarte tenester
brukt som adverb:
arbeide svart
brukt i eid
Døme
for svarte svingande!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte pengar
dei arbeidde svart heile sommaren
;
det er ulovleg å jobbe svart
på svarte livet
alt ein orkar
henge i på svarte livet
svart hav
hav utan fisk
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
svart lygn
sjofel lygn
svart magi
trolldom som siktar mot å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
smør
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
smjǫr, smør
Tyding og bruk
næringsmiddel som ein lagar med å kinne fløyte
Døme
ei pakke smør
;
leggje tjukt med smør på brødet
;
ete fisk med smelta smør
som etterledd i ord som
fjellsmør
meierismør
margarin
Faste uttrykk
blid som smør
smørblid
ha/tene til smør på brødet
ha stor nok inntekt til å greie seg
marknadssjefen har til smør på brødet
;
han jobba ekstravakter for å tene til smør på brødet
jo menn/jammen/jaggu sa eg smør!
tvert imot
smør på flesk
unødvendig mykje
;
dobbelt opp
informasjonen er smør på flesk
som kniv i smør
enkelt og utan hindringar
arbeidet går som kniv i smør
;
han glei forbi motspelarane som kniv i varmt smør
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100