Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

fiken

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk vigen; norrønt fík(j)a

Tyding og bruk

etande frukt av fikentreet

Døme

kake med fiken og aprikos

fiken 2

adjektiv

Opphav

norrønt fíkinn av fíkjast ‘trå etter’

Tyding og bruk

huga, lysten, fus (2
Døme
- fiken etter noko
lett, snøgg;
livleg;
blid, glad (2;
villig

fik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør øyrefik

Tyding og bruk

slag eller dask på øyret eller kinnet;

Døme

få ein fik

skrumpete

adjektiv

Tyding og bruk

inntørka, vissen

Døme

ein fiken med skrumpete skal