Artikkelside

Nynorskordboka

huga

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
hugahugahugahuga

Opphav

norrønt hugaðr ‘hugsterk, modig’

Tyding og bruk

  1. som har hug (1, 2) til noko;
    Døme
    • han var huga til å spørje;
    • ho var lite huga på oppgåva
  2. brukt som etterledd i samansetningar: som har slikt huglag som førsteleddet nemner