Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
erverv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å skaffe, tileigne, kjøpe eller pådra seg noko
Døme
erverv av eigedom
;
dei er sikta for erverv av narkotika
arbeid som gjev inntekt
;
leveveg
,
yrke
(
2
II)
Artikkelside
erverve
erverva
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
erwerben
Tyding og bruk
skaffe, tileigne, opparbeide
;
kjøpe
(1)
Døme
målet er å erverve seg meir kunnskap om situasjonen
;
erverve grunn frå tomtene til naboane
brukt som adjektiv: som ikkje er medfødd
Døme
erverva sjukdomar
;
ein erverva eigenskap
Artikkelside
ervervsevne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
evne
(
1
I
, 1)
til å vere yrkesaktiv
;
jamfør
erverv
(2)
Døme
tape delar av ervervsevna
Artikkelside
profesjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘offentleg erklært erverv’
Tyding og bruk
arbeid som ein lever av eller er utdanna til
;
fag
(2)
,
yrke
(
2
II
, 1)
,
leveveg
Døme
vere songar av profesjon
;
arbeidslag samansett av ulike profesjonar
Artikkelside