Avansert søk

17305 treff

Nynorskordboka 17305 oppslagsord

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

jamstillande og disjunktiv konjunksjon
  1. brukt til å jamstille to ledd som står for motsette alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så ...!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • to el. fleire;
    • ein eller annaneinkvan; jamfør ein (1, 2);
    • eller liknandejamfør liknande
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • 1 dollar, eller 7 kr;
    • Oslo, eller Kristiania som byen da heitte

Faste uttrykk

  • anten - eller
    dobbel konjunksjon som viser at det må veljast mellom to
    • anten du eller eg må dra
  • eller anna
    brukt for å peike på uspesifisert alternativ
    • køyra bil, ta buss, eller anna
  • før eller sidan
    om noko som verkar uunngåeleg: på eit eller anna tidspunkt
  • korkje … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • ho korkje åt eller drakk;
    • korkje du eller eg skal dra;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • han er verken forvirra eller galen;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir;
    • dei fekk ikkje eige verken land eller hus

smakfull

adjektiv

Tyding og bruk

som vitnar om god estetisk eller kunstnarleg smak (5);
estetisk tiltalande
Døme
  • huset hadde ei smakfull innreiing

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen

sløyfe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. knute på band, lisse eller liknande med to lykkjer og to lause endar, nytta til pynt eller når ein knyter skolisser, gaveband eller anna
    Døme
    • knyte sløyfer;
    • ha sløyfe i håret;
    • ha svart dress med kvit skjorte og sløyfe i halsen;
    • hesten fekk kvit sløyfe på sjået
  2. bogeforma rørsle, bane eller linje som minner om lykkjene i ei sløyfe (1, 1)
    Døme
    • løypene gjekk i sløyfer;
    • kablane ligg i sløyfer i golvet
  3. lykkjeforma tog- eller trikkeskjene som lèt tog eller trikk vende
  4. stadig gjentaking av film- eller lydklipp
    Døme
    • spele opptaket i sløyfe
  5. tynn list, til dømes under lektene på tak med takstein

sløe

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som norrønt slǿða ‘kjole, kjortel med slep og lange ermar’

Tyding og bruk

fiskereiskap som stengjer heilt eller delvis ei elv og fangar fisken som kjem nedover med straumen

slyngje 2, slynge 2

slyngja, slynga

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Tyding og bruk

  1. kaste noko kring noko;
    sno, flette
    Døme
    • ho slyngde armane om halsen på hesten
  2. kaste eller slengje med stor kraft
    Døme
    • slyngje granaten ut i lufta;
    • kroppen vart slyngd framover
  3. sentrifugere (til dømes salat eller vokskaker) for å skilje ut væske
    Døme
    • slyngje salat;
    • slyngje honning

Faste uttrykk

  • slyngje seg
    gå eller vekse i bukter og svingar;
    bukte seg
    • elva slyngjer seg gjennom dalen;
    • rosene slyngde seg i bogar over hagegangen

sluttstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. øvste midtre stein i ein boge eller ei kvelving av mur
  2. noko som avsluttar eit (større) arbeid eller ei verksemd
    Døme
    • sluttsteinen på verket

slumpetreff

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

tilfeldig og uventa hending eller samantreff;
jamfør treff (2)
Døme
  • ved eit slumpetreff kom ho med i laget

sløyd

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; same opphav som sløgd

Tyding og bruk

  1. det å lage ting av tre (eller metall)
    Døme
    • drive med sløyd og handarbeid
  2. tidlegare nemning for skulefag der ein lærer å lage ting av til dømes tre, metall eller papp
    Døme
    • ha to veker sløyd
  3. i bunden form eintal: rom som blir nytta til undervisning i sløyd (2);
    Døme
    • elevane laga dørskilt på sløyden

slumreknapp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

knapp på vekkjarklokke eller liknande som får klokka til å ringje på nytt ei lita stund etter at alarmen er slått av