Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

dykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dykke

Tyding og bruk

  1. det å dykke;
    Døme
    • eit dykk ned til 50 meters djup
  2. i overført tyding: kort undersøking
    Døme
    • gjere eit dykk i arkivet
Artikkelside

dykke

dykka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som dukke

Tyding og bruk

la seg søkkje ned under vassflata, særleg for å gjere noko under vatn;
Døme
  • dykke etter skipsvrak;
  • det vart dykka i hamna

Faste uttrykk

  • dykke ned i
    fordjupe seg i
    • han dykka ned i slektshistoria si
Artikkelside

de 1, dokker

pronomen

Uttale

de; di

Opphav

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Tyding og bruk

  1. 2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
    Døme
    • har de fått med dykk alle tinga dykkar?
    • kjære dykk!
    • no må de gje dykk!
  2. i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
    Døme
    • greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?
Artikkelside

glede seg

Tyding og bruk

vere eller bli glad;
vise eller oppleve glede;
Sjå: glede
Døme
  • han gledde seg stort over at vedtaket hadde gått gjennom;
  • vi gleder oss saman med dykk
Artikkelside

nøyte seg

Tyding og bruk

skunde seg;
henge i;
Sjå: nøyte
Døme
  • no må de nøyte dykk!
Artikkelside

forsyne seg

Tyding og bruk

ta til seg (noko), særleg av mat og drikk;
Sjå: forsyne
Døme
  • forsyn dykk!
  • han forsyner seg godt av maten
Artikkelside

dekompresjon

substantiv hankjønn

Opphav

av de- og kompresjon

Tyding og bruk

reduksjon av trykk (3, 1);
til skilnad frå kompresjon
Døme
  • dykk med dekompresjon;
  • dekompresjon i trykkammer
Artikkelside

dengje, denge

dengja, denga

verb

Opphav

norrønt dengja

Tyding og bruk

  1. slå
    Døme
    • eg skal dengje dykk, alle saman!
    • ho dengde rundt seg
  2. arbeide med eller forme om ved slag
    Døme
    • dengje jern

Faste uttrykk

  • dengje laus på
    slå hardt til
    • dei dengde laus på einannan
Artikkelside

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; frå lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade;
    alvorleg uhell, katastrofe
    Døme
    • bilulykke;
    • flyulykke;
    • gruveulykke;
    • trafikkulykke;
    • bli utsett for ei ulykke;
    • det kom store ulykker over landet;
    • når ulykka er ute;
    • ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
  2. skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
    Døme
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst;
    • føre ulykke over nokon

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    gjere alvorleg skade på
    • pass dykk, elles gjer eg ei ulykke på dykk!
  • kome i ulykka
    bli gravid uviljes
  • til all ulykke
Artikkelside

forsyne

forsyna

verb

Opphav

av forsyn opphavleg ‘syte for’

Tyding og bruk

bu ut, ruste ut, utstyre
Døme
  • forsyne båten med segl;
  • forsyne byen med elektrisitet;
  • eg er godt forsynt med klede

Faste uttrykk

  • forsyne meg
    brukt for å uttrykkje overrasking
    • no er forsyne meg bilen borte!
    • eg begynte forsyne meg å tru!
  • forsyne seg
    ta til seg (noko), særleg av mat og drikk
    • forsyn dykk!
    • han forsyner seg godt av maten
Artikkelside
Side 1 av 3