Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

donor

substantiv hankjønn

Uttale

doˊnor, i fleirtal doˊnorar eller donoˊrar

Opphav

frå engelsk, opphavleg av latin donore; jamfør donere

Tyding og bruk

donator
person som gjev blod, sæd eller organ til transplantasjon
atom som avstår elektron

beinmergstransplantasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

transplantasjon av frisk beinmerg frå ein donor (2) til ein pasient

beinmergsdonor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er donor (2) av beinmerg

donator

substantiv hankjønn

Uttale

donaˊtor, i fleirtal donaˊtorar eller donatoˊrar

Tyding og bruk

person som gjev ein donasjon;

organdonor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som gjev eit friskt organ, til dømes lunge eller nyre, til transplantasjon;

jamfør donor (2)

Døme

han har registrert seg som organdonor

inseminant

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør inseminere

Tyding og bruk