Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

disponent

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin; av disponere

Tyding og bruk

person som leiar ei forretningsverksemd

Døme

han fekk jobb som disponent

forretningsførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som tek seg av dei vanlege, økonomiske gjeremåla for ei verksemd, eit selskap eller liknande
økonomisk leiar for forretninga til ein annan;
disponent