Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

diktere

diktera

verb

Opphav

av latin dicere ‘seie føre, gje ordre’

Tyding og bruk

  1. lese opp til ordrett nedskriving;
    jamfør diktat (1
    Døme
    • diktere eit forretningsbrev
  2. krevje gjennomført;
    gje ordre om
    Døme
    • diktere fredsvilkåra;
    • selskapa dikterer prisane
  3. verke inn på;
    Døme
    • avgjerda var diktert av fleire omsyn
Artikkelside

dikte

dikta

verb

Opphav

norrønt dikta, av lågtysk dichten, påverka av latin dictare; jamfør diktere

Tyding og bruk

  1. skape ein skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnarleg med ord;
    jamfør dikt (1)
    Døme
    • dikte ein song;
    • dikte ei historie;
    • dikte om kjærleik
  2. finne på;
    fantasere
    Døme
    • dikte i hop ei skrøne;
    • dikte opp ei historie
Artikkelside

diktator

substantiv hankjønn

Uttale

diktaˊtor, i fleirtal diktatoˊrar eller  diktaˊtorar

Opphav

frå latin ‘den som dikterer, befaler’; jamfør diktere

Tyding og bruk

  1. statsleiar med uavgrensa styringsmakt;
    øvste makthavar i eit diktatur (2)
  2. sjølvrådig person;
Artikkelside

diktat 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dicere ‘si’; jamfør diktere

Tyding og bruk

  1. (øving i) nedskriving etter opplesing
    Døme
    • ha diktat på skulen
  2. tekst som er skriven ned etter opplesing
    Døme
    • læraren retta diktatane
  3. Døme
    • stenografere etter diktat
Artikkelside