Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14112 treff
Nynorskordboka
14112
oppslagsord
det
1
I
pronomen
Vis bøying
Opphav
av
det
(
2
II)
Tyding og bruk
3.
person
eintal
inkjekjønn;
jamfør
han
,
ho
(
2
II)
og
dei
(
1
I)
Døme
huset står som det stod
;
ho las feil, men merka det ikkje
Artikkelside
det
2
II
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þat, þet
,
n
av
sá
‘den’
Tyding og bruk
3.
person
eintal
inkjekjønn;
jamfør
den
og og
dei
(
2
II)
Døme
sjå det (huset
) (
der)
;
korleis det?
det var verre, det
;
rop, og det høgt!
reise sin veg, det går ikkje
;
det å leve
;
det at ein kjem for seint, kan vere grunn nok
;
1,80 og vel så det
;
du kan kome hit for det
–
likevel
som relativ
det ein har lova, får ein halde
Artikkelside
det
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
det
(
2
II)
Tyding og bruk
formelt
subjekt
eller
objekt:
Døme
det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid
;
ha det bra
;
ta det med ro
;
korleis står det til?
ha det med å klage
førebels
subjekt
:
Døme
det kom ein bil
;
det var mange som prøvde seg
ettersett:
kva er det?
Artikkelside
det
4
IV
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
det
(
2
II)
;
jamfør
den
(
2
II)
og
dei
(
3
III)
Tyding og bruk
i inkjekjønn
eintal
:
Døme
det store huset
;
det meste
;
(i) det heile
;
ho gjekk på det beste ho vann
;
ikkje det bøss, slag
;
liggje på det siste
;
med det første, det same
Artikkelside
grynt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
grynte
(éin gong)
Døme
få eit grynt til svar
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til skilnad frå
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
(
1
I)
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
få stein i skoen
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
steinane rasa ned fjellsida
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
og nytta til eit særskilt føremål
Døme
reise ein stein på grava
;
leggje ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
gravstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
edelt (fargerikt)
mineral
(1)
brukt i smykke
;
smykkestein
Døme
edle steinar
som etterledd i ord som
edelstein
smykkestein
frø av steinfrukt med hardt skal rundt
Døme
spytte ut steinen
som etterledd i ord som
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
Døme
druer utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
som etterledd i ord som
gallstein
nyrestein
testikkel
Faste uttrykk
byggje/leggje stein på stein
arbeide tolmodig for å nå eit mål
bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen
;
vi må leggje stein på stein for å få framgang
ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
erte på seg stein
terge
til den aller rolegaste blir oppøst
falle ein stein frå nokons hjarte
bli fri frå ei tung
bør
(
1
I
, 2)
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
hard som stein
svært hard
hoggen/skriven i stein
umogleg å endre
framtida er ikkje hoggen i stein
;
planane er ikkje skrivne i stein
ikkje liggje att stein på stein
vere eller bli heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å døme eller kritisere
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
leggje stein til børa/byrda
auke vanskane for andre
denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon
;
den låge lønsveksten la stein til børa
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
sove som ein stein
sove tungt
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside
grusdekke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dekke
(
1
I
, 1)
av
grus
(
1
I)
Døme
det er godt grusdekke på vegen
;
bana har grusdekke
Artikkelside
grom
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gram
(
3
III)
og
grim
(
2
II)
;
same opphav som
grum
(
1
I)
Tyding og bruk
gild, framifrå, storveges
Døme
ein grom bil
;
dette er
gromme
greier
;
det grommaste rommet i huset
brukt som adverb
koret song gromt
byrg
velseda
;
snill
Døme
gjer dette, så er du
grom
Artikkelside
svin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svín
;
samanheng
med
su
(
3
III)
Tyding og bruk
klauvdyr i
svinefamilien
med kraftig kropp og spist hovud med små auge og tryne
som etterledd i ord som
tamsvin
villsvin
vortesvin
husdyr av
svinefamilien
med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne
;
gris
(
1
I
, 1)
Døme
drive oppdrett av svin
kjøt av
svin
(2)
, nytta til mat
Døme
velje lyst kjøt, altså svin eller kylling
rå og omsynslaus skapning, særleg menneske
Døme
han slo meg, det svinet
;
vere eit svin til å ta seg betalt
;
det svinet av ei ku er i åkeren att
Faste uttrykk
full som eit svin
svært
full
(3)
ha svin på skogen
ha misgjerningar å løyne
kaste perler for svin
gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det
Artikkelside
grisevêr
,
grisever
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gris
(
1
I)
Tyding og bruk
ufyseleg vêr
Døme
bergensarane let seg ikkje stoppe av grisevêret
;
det er meldt grisevêr resten av veka
;
kampen vart spela i ekte vestlandsk grisevêr
Artikkelside
1
2
3
…
1412
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
1412
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100