Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
51 treff
Nynorskordboka
51
oppslagsord
dataprogram
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
avgrensa samling datafiler med eige
brukargrensesnitt
og eigen funksjonalitet
Døme
installere eit dataprogram
;
utvikle eit nytt dataprogram
;
laste ned eit dataprogram til bileteredigering
Artikkelside
funksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
fungere
Tyding og bruk
(evne til å utføre) oppgåve eller arbeid
;
gjeremål
,
teneste
(2)
,
gjerning
(1)
Døme
funksjonen som formann
;
maskinen har fleire funksjonar
;
anlegget er ute av funksjon
;
hamna fyller ein viktig funksjon som knutepunkt for sjøtransporten i landet
;
har blindtarmen nokon funksjon?
i
matematikk
: variabel storleik som har ein verdi som er avhengig av verdien til ein annan storleik
Døme
f(x) er ein funksjon av x
;
trykket er ein lineær funksjon av djupna
følgje, konsekvens
Døme
den kalde krigen var ein funksjon av forholdet mellom USA og Sovjetunionen
i IT: operasjon eller handling ei datamaskin eller eit dataprogram kan utføre
Døme
nettsida til ordbøkene har fått mange nye funksjonar
Faste uttrykk
tre i funksjon
byrje å verke
Artikkelside
server
,
sørvar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sørˊver
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
datamaskin
eller
dataprogram som leverer tenester til einingar i eit
datanett
(2)
, til dømes lagring av data, e-post og nettsider
;
tenar
(3)
Døme
den elektroniske bokhandelen er ein database på ein stor server
Artikkelside
vindauge
,
vindauga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vindauga
, opphavleg ‘lufthol’
Tyding og bruk
opning i vegg eller tak på bygning, køyretøy eller liknande
Døme
høyre noko utanfor vindauget
;
eit hus med store vindauge
;
store vindauge slepper inn mykje lys
;
sjå ut av vindauget
;
setje seg på ein plass med vindauge
karm
(1)
fylt med
glas
(1)
som er festa i eit
vindauge
(1)
;
glas
(3)
,
rute
(
1
I
, 2)
Døme
vindauget står ope
;
stengje vindauget
;
knuse vindauget
;
det er ein sprekk i vindauget
som etterledd i ord som
bakvindauge
bilvindauge
butikkvindauge
utstillingsvindauge
noko som liknar eit
vindauge
(2)
Døme
vindauge
på konvolutt
;
vindauge
på måleinstrument
avgrensa rute på skjerm som inneheld grensesnittet til eit dataprogram
Døme
opne eit nytt vindauge i nettlesaren
;
ha mange vindauge opne
;
jobbe i fleire vindauge samstundes
tidsavgrensa moglegheit eller opning
;
tidsvindauge
Døme
vi må nytte det korte vindauget vi har
;
dei har berre eit kort vindauge å gjere jobben på
Faste uttrykk
kaste pengar ut av vindauget
bruke pengar til inga nytte
Artikkelside
programfil
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fil
(
2
II
, 2)
som er del av eit
dataprogram
Artikkelside
teksthandsamingsverktøy
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dataprogram
til å skrive og redigere tekst digitalt
;
teksthandsamingsverktøy
;
jamfør
teksthandsaming
Artikkelside
tekstbehandlingsverktøy
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dataprogram
til å skrive og redigere tekst digitalt
;
teksthandsamingsverktøy
;
jamfør
tekstbehandling
Artikkelside
script
2
II
,
skript
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
skript
Opphav
av
engelsk
script
‘manuskript, dreiebok’,
opphavleg
av
latin
scribere
‘skrive’
Tyding og bruk
manuskript
eller
dreiebok
, særleg til film eller fjernsyn
Døme
scriptet til dokumentaren
;
ho selde scriptet til Hollywood
lite dataprogram som utfører ei bestemd oppgåve,
til dømes
på ei nettside
i
overført tyding
: plan eller mønster for handling
Døme
samtala følgde det vanlege scriptet
;
bursdagsfeiringa følgjer eit vanleg script
Artikkelside
teneste
,
tenest
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjónusta, þénesta
Tyding og bruk
handling som er til hjelp
;
beine
(
1
I)
Døme
gjere nokon ei teneste
;
be om ei teneste
det å ha stilling på ein arbeidsplass
;
arbeid
(2)
,
stilling
(5)
Døme
møte til teneste
;
melde seg til teneste
;
slutte i aktiv teneste
;
pensjonere seg etter lang og trufast teneste
som etterledd i ord som
militærteneste
presteteneste
sivilteneste
grein innanfor statsapparat eller større institusjon
Døme
jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
som etterledd i ord som
bedriftshelseteneste
etterretningsteneste
kommunehelseteneste
kortord for
militærteneste
;
jamfør
førstegongsteneste
Døme
gjere teneste i marinen
behandling
(1)
,
arbeid
(1)
, eller
vare
(
1
I)
som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
Døme
selje tenestene sine
;
sikre gode offentlege tenester
;
ha forskjellige tenester innan oppussing
det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
Døme
vere til teneste for andre
;
eit liv i teneste for idretten
dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver
;
jamfør
strøymeteneste
Døme
lansere ei ny teneste for nettbank
;
refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
Faste uttrykk
gjere teneste som
fungere som, gjere nytte som
ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
hemmeleg teneste
etterretningsteneste
dei hemmelege tenestene i Noreg
ivrig i tenesta
som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
sjåføren blei for ivrig i tenesta
stå til teneste
stå til rådvelde for å hjelpe til
mora stod alltid til teneste for dottera si
vere i teneste hos
ha plass, tilsetjing hos nokon
vere i teneste hos biskopen
Artikkelside
skriveprogram
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dataprogram
brukt til å redigere tekst i
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100