Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

brisk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • strø golvet med brisk;
  • stølsvollen er overgrodd med brisk
Artikkelside

brisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk brits(ch)e, briske; samanheng med brett (2

Tyding og bruk

(veggfast) sovebenk av tre (i celle, koie eller liknande)
Døme
  • han slengde seg ned på brisken
Artikkelside

briske

briska

verb

Opphav

samanheng med brei

Faste uttrykk

  • briske seg
    gjere seg viktig;
    vise seg
    • briske seg med rikdomen sin;
    • kronhjorten briskar seg
Artikkelside