Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

bendsel

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 2 frå tysk; av band (

Tyding og bruk

band (1, ombinding, gjord (1, belte
i sjømannsmål: surring med tynn line som bind saman to partar av tau eller vaier

merling

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk merlink; av merle

Tyding og bruk

grann line brukt til bendsel (2) og liknande

bendsle

bendsla

verb

Tyding og bruk

surre, binde bendsel ikring;

binde i hop