Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

bedragar

substantiv hankjønn

Uttale

bedraˊgar

Opphav

Tyding og bruk

person som bedreg nokon;

svindlar, snytar

Døme

bedragaren vart avslørt

snytar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som lurer til seg pengar eller andre gode;

bedragar, svindlar

- skattesnytar

svindlar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som svindlar nokon;

bedragar, bløffmakar

taskenspelar

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Taschenspieler, av uttrykket aus der Tasche spielen ‘trylle, lure fram frå lomma’

Tyding og bruk

luring (, bedragar, svindlar

kjeltring

substantiv hankjønn

Opphav

av frisisk keltring ‘landstrykar’, av keltern ‘skjelle’

Tyding og bruk

banditt, skurk;

svikar;

bedragar

Døme

gjere seg til kjeltring