Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
22 treff
Nynorskordboka
22
oppslagsord
standbein
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
stand
(
1
I)
Tyding og bruk
bein eller fot som den meste av vekta kviler på
Døme
standbeinet til statuen
;
alpinisten må kvile standbeinet
Artikkelside
vege
2
II
vega
verb
kløyvd infinitiv:
vega
Vis bøying
Opphav
norrønt
vega
Tyding og bruk
finne eller fastsetje vekta eller tyngda av noko
Døme
helsesjukepleiaren veg og måler høgda på alle skulebarna
;
vege slaktet
;
vege seg
;
ho vog opp 5 kg poteter
ha ei viss vekt
;
tyngd
(1)
Døme
pakka veg 2 kg
;
vege over 70 kg
i
overført tyding
: gje noko eit visst
verd
(
3
III
, 2)
eller ei viss
tyngd
(5)
Døme
hennar meining veg tungt
;
alle føremonene vog opp denne ulempa
i
overført tyding
: vurdere ulike moglegheiter
;
tenkje nøye gjennom noko
Døme
vege fleire omsyn mot kvarandre
;
han vog for og imot tilbodet
korrigere for systematiske feil og skeivskapar
;
gje
vekttal
(2)
;
jamfør
vekte
(2)
liggje ustøtt
Døme
stokken ligg og veg
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
vege opp for
motverke ein mangel eller veikskap med å styrkje andre funksjonar eller eigenskapar
;
kompensere
(3)
for
lang erfaring kan vege opp for manglande formell kompetanse
vege orda sine
tenkje seg godt om før ein seier noko
;
jamfør
vege orda sine på gullvekt
Artikkelside
vekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vekt
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
kraft som ein lekam verkar på eit underlag med
;
tyngd
(1)
Døme
gå opp i vekt
;
selje fisk etter vekt
;
bere vekta av noko
;
leggje vekta si på senga
;
fordele vekta på båe sider av båten
;
flytte vekta over på det andre beinet
som etterledd i ord som
eigenvekt
fødselsvekt
kroppsvekt
nettovekt
slaktevekt
i overført tyding: kjenslemessig byrd
;
tyngd
(4)
Døme
slite under vekta av ansvaret
;
kjenne vekta av eit langt liv
vektsystem
Døme
bruke titalssystemet i mål og vekt
så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
Døme
ei vekt smør
reiskap eller instrument til å
vege
(
2
II
, 1)
med
Døme
leggje noko på vekta
;
bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
som etterledd i ord som
badevekt
fjørvekt
skålvekt
gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
Døme
trene med vekter
;
lyfte vekter
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
Døme
han er vekt
i
idrett
: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar
som etterledd i ord som
bantamvekt
cruiservekt
flugevekt
lettvekt
tungvekt
Faste uttrykk
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside
lufttrykk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
trykk
(
3
III
, 1)
per flateeining som vekta av atmosfæren lagar på ein stad
;
barometerstand
Døme
høgt lufttrykk
;
lågt lufttrykk
;
lufttrykk på over 1013 millibar blir kalla høgtrykk
trykk
(
3
III
, 1)
i luft som er pressa saman
Døme
lufttrykket frå eksplosjonen sprengde alle glasrutene i rommet
Artikkelside
vekte
vekta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gje større eller mindre tyding enn noko anna
;
leggje vekt på
;
vektleggje
Døme
spørsmåla var ulikt vekta
;
kommunen må vekte barnehagar mot sjukeheim
gje
vekttal
(2)
Døme
røystene frå juryen er lågare vekta enn dei frå publikum
Artikkelside
vektrøyr
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i oljeboring: nedste del av
borestrengen
, som utgjer vekta på borkrona og held borestrengen i strekk
Artikkelside
vektfordeling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måte som
vekta
er fordelt utover eit område på
Døme
bilen har god vektfordeling mellom fram- og bakhjul
;
vektfordelinga var skeiv så båten kantra
Artikkelside
vektanalyse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i kjemi: analyse for å finne ut vekta til ein
eller
fleire komponentar i ein stoffmasse
Artikkelside
synkope
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘samanslåing’
,
av
syn-
og
kope
‘slag’
;
jamfør
syn-
Tyding og bruk
i
musikk
: samandraging av eit tungt og eit lett taktslag slik at vekta kjem til å liggje på det lette taktslaget
i
språkvitskap
: det at ein lyd
eller
ei staving fell bort inne i eit ord, til dømes i uttala ‘universtet’ for ‘universitet’
;
jamfør
apokope
Artikkelside
segne
2
II
segna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
signa
, av
siga
‘sige’
Tyding og bruk
sige saman
;
falle
Døme
segne om av heteslag
;
golvet segna under vekta av bøkene
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100