Avansert søk

142 treff

Nynorskordboka 142 oppslagsord

vant 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk, opphavleg ‘noko vove eller fletta’; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. sett av vaierar eller tau som stør mast eller stong
    Døme
    • vant og stag held masta på plass
  2. vegg rundt ishockeybane
    Døme
    • slå pucken over vantet

vaier, wire

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk wire

Tyding og bruk

tau av ståltråd
Døme
  • feste noko med vaier

strikke

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, tysk; same opphav som strikk (1

Tyding og bruk

Døme
  • leggje strikka kring halsen på ein;
  • ein skal ikkje tale om strikke i hengd manns hus

føreløpar, forlaupar, forløpar, førelaupar

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Vorläufer, opphavleg om speidar som blei send framfor ein hær

Tyding og bruk

  1. bodberar som blir send i førevegen;
    jamfør herold
  2. person som brøyter vegen for andre
    Døme
    • Edvard Munch var ein føreløpar for ekspresjonismen
  3. Døme
    • den første føreløparen for jordskjelvet
  4. i sjøfart: vaier, tau eller liknande med krok til å hekte på krankrok eller annan reiskap til heising

usliteleg

adjektiv

Tyding og bruk

som nesten ikkje kan slitast av eller slitast ut;
som toler mykje;
Døme
  • eit usliteleg tau;
  • uslitelege venskapsband;
  • uslitelege sko;
  • ho har usliteleg energi

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • gartnaren bind opp greinene på bærbuskane;
    • skipperen batt båten til bryggja;
    • hunden stod bunden fast utanfor butikken
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    1. forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    2. oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje

toge 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med tog og tau eigenleg ‘dragar’

Tyding og bruk

  1. ring av vidjer eller skinn (bak) på slede til å feste reip i
  2. krok, feste til draget på plog, harv, slede

slepetau

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tau eller trosse som ein sleper noko i;

vikle seg inn i

Tyding og bruk

Sjå: vikle
  1. setje seg fast i
    Døme
    • dyret hadde vikla seg inn i eit tau
  2. hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
    Døme
    • vikle seg inn i ein konflikt;
    • han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing

vinding

substantiv hokjønn

Opphav

av vinde (2

Tyding og bruk

(omgang av) tråd, tau eller liknande som er vunde om noko
Døme
  • vindingane på ein spole