Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

velsigning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: (rituell) forkynning av Guds godleik og medynk
    Døme
    • lyse velsigninga over kyrkjelyden;
    • ta imot velsigninga
  2. godt omstende eller god lagnad;
    Døme
    • det er ei velsigning å ha deg her;
    • eg kjende det som ei velsigning å få sleppe
  3. Døme
    • de har mi velsigning når det gjeld dette tiltaket;
    • få velsigning av sjefen til å gå i gang med noko

sakrament

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av sacrare ‘helge, innvie’

Tyding og bruk

heilag, rituell handling som etter den kristne læra er innsett av Kristus, til dømes dåp og nattverd

krigsdans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rituell dans i samband med krigshandlingar
    Døme
    • krigsdansen til maoriane
  2. vill dans for å uttrykkje sterke kjensler
    Døme
    • ho dansa krigsdans på stovegolvet

bønerop, bønnerop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i islam: utrop som varslar at det er tid for rituell bøn (2)
    Døme
    • bønerop frå moskeen
  2. bøn der ein ropar til Gud
    Døme
    • ‘Kyrie eleison’ blir brukt som bønerop i høgmessa

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. religiøs tilbeding i form av rituell handling, ofte i fellesskap;
    praktisk utøving av religion;
  2. religiøs rørsle eller sekt (1, 1) som ofte blir oppfatta som uortodokse og gjerne bur skilt frå samfunnet
    Døme
    • dei vaks opp i ein kult;
    • kulten var ein skikkeleg pengemaskin
  3. gruppe menneske som er intenst opptekne av ein spesiell person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Døme
    • det vaks opp ein kult omkring bandet;
    • kulten av fans

omskjering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rituell omskjering av gutar
  2. Døme
    • omskjering av jenter

kultus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cultus, av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

religiøs tilbeding i form av rituell handling;
praktisk utøving av religion;

harakiri

substantiv hankjønn

Opphav

av japansk hara ‘buk’ og kiri ‘skjere’

Tyding og bruk

japansk rituell sjølvmordsmetode som går ut på å skjere opp sin eigen mage