Avansert søk

17 treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

  1. ein eller annan, eit eller anna;
    ein viss, einkvan;
    somme, visse
    Døme
    • er det nokon kiosk i nærleiken?
    • treng du noka ny skjorte?
    • finst det noko svar?
    • har du vore der nokon gong?
    • du må ikkje gå nokon stad!
    • eg har ikkje høyrt nokon ting;
    • har du nokon som helst grunn til å klage?
    • dei kjøpte nokre pærer
    • brukt som substantiv:
      • det er noko i vegen med bilen;
      • det hende meg noko underleg i går;
      • nokre var samde, andre protesterte;
      • det er nokon som spør etter deg
  2. kven som helst (annan);
    kvar ein;
    alle
    Døme
    • ho syng så godt som nokon;
    • ho arbeidde hardare enn nokon mann
  3. om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
    atskilleg, monaleg
    Døme
    • i nokon grad;
    • er 50 år nokon alder?
    • ha noko pengar;
    • ein noko eldre bil;
    • det er ikkje noko att av kaka;
    • kva er dette for noko?
    • noko rart noko;
    • det er da enda noko;
    • det hjelpte nok noko;
    • ho er ikkje noko tess;
    • stakken er noko for sid;
    • har du sett noko til han?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Døme
    • for noko tull!
    • for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

  • det er noko med alt
    ingen ting er utan lyte
  • ikkje bli noko av
    ikkje hende;
    ikkje bli gjennomført
    • festen vart ikkje noko av
  • ikkje nokon
    ingen
    • han hadde ikkje noko problem med oppgåva;
    • det er ikkje noko nytt i dette forslaget;
    • dette er ikkje noka løysing
  • noko av ein …
    langt på veg ein;
    ein nokså stor
    • han var noko av ein luring;
    • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
  • noko til …
    litt av ein;
    ein retteleg
    • vere noko til kar
  • nokon ein
    ein eller annan;
    ein einaste
    • ho ville ikkje vite av nokon ein
  • nokon gong
    1. ein eller annan gong;
      nokosinne
      • har du vore der nokon gong?
    2. brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
      • beste resultat nokon gong;
      • har du nokon gong sett maken?
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
  • nokre hundre
    i eit tal som er meir enn to hundre
    • dette hende for nokre hundre år sidan
  • nokre tusen
    i eit tal som er meir enn to tusen
    • dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
  • vere noko
    ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
    • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
  • vere noko i
    vere til dels rett
    • er det noko i det dei seier?

noko av ein …

Tyding og bruk

langt på veg ein;
ein nokså stor;
Sjå: nokon
Døme
  • han var noko av ein luring;
  • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre

skjelm 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘kadaver’

Tyding og bruk

Døme
  • det lurte ein skjelm i auga hans

Faste uttrykk

  • ein annan gang er ein skjelm
    det er ikkje sikkert at det kjem ein ny sjanse
  • gjere ein skjelm urett
    tru at nokon er verre enn dei er;
    ta feil av nokon

ekte 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘ekteskapeleg, legitim’

Tyding og bruk

  1. som er det som det gjev seg ut for;
    Døme
    • ekte perler;
    • ekte konjakk;
    • dokumentet er ekte;
    • ein ekte Picasso
  2. Døme
    • ein ekte luring;
    • eit ekte mannfolk
  3. Døme
    • ekte kjærleik;
    • ein ekte ven
  4. eldre nemning for barn fødd i ekteskap;

Faste uttrykk

eg 2

pronomen

Opphav

norrønt ek, akkusativ mik

Tyding og bruk

1. person eintal, brukt av talaren eller skrivaren om seg sjølv; jamfør min (1
Døme
  • eg tek med meg boka mi;
  • det er berre eg;
  • du er større enn eg (el. meg);
  • du er meg ein luring;
  • trøyste meg!
  • arme meg!

taskenspelar

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Taschenspieler, av uttrykket aus der Tasche spielen ‘trylle, lure fram frå lomma’

Tyding og bruk

sluing

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

luring 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lure (1
Døme
  • det måtte mykje lirking og luring til for å overtale han

lurifaks

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk lurfiks, av tysk lure og Fex ‘narr’; jamfør lure (1

Tyding og bruk

Døme
  • du er ein liten lurifaks!

ringrev

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg brukt om erfaren boksar; jamfør ring (1

Tyding og bruk

erfaren person;
Døme
  • ein gammal ringrev;
  • politiske ringrevar