Avansert søk

101 treff

Nynorskordboka 101 oppslagsord

rekke 3

rekka

verb

Opphav

norrønt hrøkkva, tyding truleg etter lågtysk reken

Tyding og bruk

  1. nå heilt fram til
    Døme
    • rekke opp til taket;
    • gardinene rakk ikkje ned til golvet;
    • eg rekk ikkje ned med beina;
    • om du var høgare, hadde du rokke opp
  2. ha tid til
    Døme
    • eg rekk ikkje å reagere;
    • vi rakk ein matbit før vi fór;
    • eg har ikkje rokke å skifte
  3. kome fram til i tide
    Døme
    • rekke toget;
    • dei rakk fram før kvelden
  4. vere nok
    Døme
    • suppa rakk til alle som ville smake;
    • pengane rekk til ein bussbillett

Faste uttrykk

  • rekke over
    ha tid til;
    bli ferdig med
    • eg rakk ikkje over alt eg skulle gjere
  • rekke til
    strekke til
    • pengane rakk ikkje til
  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar

prøve 2

prøva

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lågtysk, frå latin probare; jamfør prov

Tyding og bruk

  1. granske noko, til dømes for å finne ut kva eigenskapar det har;
    undersøkje, kontrollere, teste
    Døme
    • dei har prøvd ein ny bil;
    • dei prøvde om materialet var sterkt nok;
    • læraren prøvde elevane i grammatikk;
    • ho vil prøve saka for retten;
    • eg berre prøver buksa, så får vi sjå om ho passar
    • brukt som adjektiv:
      • han tok eit prøvande steg
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Døme
    • teateret prøver eit nytt stykke
  3. gjere eit forsøk på;
    Døme
    • eg prøver å kome tidsnok;
    • vi får prøve å finne ein utveg
  4. (la nokon) møte motgang eller liknande
    Døme
    • ho har fått prøve litt av kvart
    • brukt som adjektiv:
      • han var ein hardt prøvd mann

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut kven som er sterkast
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør søkje lykka
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • prøve noko på
    ta på seg noko for å sjå om det passar
    • han prøvde dressen på
  • prøve seg fram
    gjere stadige forsøk for å finne den rette eller beste løysinga
    • dei prøvde seg fram til den beste oppskrifta
  • prøve seg på noko
    gjere ein freistnad på noko
    • ho kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve seg på nokon
    nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut eit nytt medikament mot høgt blodtrykk

vandre hedan

Tyding og bruk

Døme
  • han vandra hedan i ein alder av 90 år

vandre

vandra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. gå (roleg)
    Døme
    • vandre rundt føremålslaust;
    • vi vandrar hand i hand;
    • dei vandra stien heilt til topps
    • brukt som adjektiv:
      • han ser ut som eit vandrande juletre i den påkledninga
  2. gå eller fare frå stad til stad;
    Døme
    • laksen vandrar;
    • ho lét blikket vandre langs stolradene;
    • vi lét ungane vandre fritt på tunet
    • brukt som adjektiv:
      • vandrande kysttorsk;
      • ein vandrande fant;
      • han var vandrande spiss på fotballbana
  3. i overført tyding: døy
    Døme
    • ho er gammal og klar til å vandre
  4. om abstrakte ting: spreie eller utvikle seg
    Døme
    • eventyra har vandra frå land til land;
    • eg lét tankane vandre
  5. brukt som adjektiv: med like eigenskapar som
    Døme
    • eit vandrande leksikon;
    • du er ein vandrande katastrofe

Faste uttrykk

  • vandrande nyre
    nyre som har unormalt mykje rom til å forskuve seg;
    vandrenyre
  • vandrande ugras
    fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø eller sporar;
    rotugras
  • vandre hedan
    døy;
    ta kvelden (3)
    • han vandra hedan i ein alder av 90 år
  • vandre inn
    flytte frå eit anna land;
    innvandre;
    immigrere
  • vandre ut
    flytte til eit anna land;
    utvandre;
    emigrere

svæve 1

substantiv hokjønn

Opphav

av sove fordi blomstrane på planta lèt seg att om kvelden

Tyding og bruk

plante med blomstrar som lukkar seg om kvelden, av slekta Hieracium i korgplantefamilien

snøvêr, snøver

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vêr med nedbør i form av snø (1, 1)
Døme
  • eit veldig snøvêr;
  • tett snøvêr og kulde;
  • snøvêret gav seg utpå kvelden

teikneserie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

historie fortald ved hjelp av teikningar og korte tekstar
Døme
  • vi liker å lese teikneseriar om kvelden

sval 2

adjektiv

Opphav

norrønt svalr

Tyding og bruk

velgjerande kjølen
Døme
  • ein sval og god kjellar;
  • svale vindar;
  • det blir svalare mot kvelden

rote 2

rota

verb

Opphav

norrønt róta

Tyding og bruk

  1. grave i eller blande saman masse, væske eller mengd;
    Døme
    • grisen rotar i jorda;
    • rote i molda i blomsterbedet så jorda får luft
  2. gjere noko på ein slik måte at det skapar rot og uorden
    Døme
    • ikkje rot i mine saker!
    • dei rota seg støtt opp i vanskar
  3. leite fram noko på ein uforsiktig eller lite planlagd måte
    Døme
    • rote i veska etter noko;
    • rote opp nøkkelen frå lomma;
    • dette er berre nokre dikt eg rota fram frå ei skuffe
  4. gjere noko utan ein plan;
    gjere noko på måfå
    Døme
    • kvifor skal ungdomen rote rundt i nabolaget om kvelden?

Faste uttrykk

  • rote i hop
    røre eller blande saman
  • rote til
    gjere noko mindre systematisk eller vanskelegare å rydde i

stilne

stilna

verb

Opphav

av still (2

Tyding og bruk

  1. bli roleg eller rolegare
    Døme
    • vinden stilna av;
    • trafikken stilna utover kvelden
  2. få til å bli still;
    Døme
    • dei prøvde å stilne kritikarane
  3. bli lydlaus;
    Døme
    • songen stilna brått