brenne 2
brenna
verb
Opphav
norrønt brenna ‘få til å brenne’Tyding og bruk
- gjere opp eld og la brenne (1, 1);øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
- brenne bål;
- brenne lys på grava;
- brenne bråte;
- ho brende gamle aviser
- lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
- gloa brende hol i teppet;
- han brende inn merke med eit svijern
- lage til med eld, varme, laser eller liknande
Døme
- brenne kaffi;
- brenne kol;
- dei brenner brennevin heime;
- brenne cd-ar
- brukt som adjektiv
- brend kalk;
- brende mandlar
- ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
Døme
- fangane vart brende med sigarettglør
- brukt som adjektiv:
- brend mat
- varme sterkt;
Døme
- sola brende
Døme
- trene for å brenne kaloriar
- i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
Døme
- brenne straffekast;
- dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
- brenne alle bruerbryte alt samband;
ikkje kunne vende om - brenne av
- i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
fyre av- brenne av eit skot
- bruke opp
- festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
- brenne fingranefå seg ein lærepenge
- brenne laus
- fyre av (mange) skot
- han greip børsa og brende laus
- sende i veg ball med stor kraft
- ho brenner laus med høgrebeinet
- uttale seg raskt og djervt
- dei brende laus mot leiinga
- brenne seg
- skade seg på eld, varme eller svidande stoff
- brenne seg på handa;
- ho brende seg på ei manet
- røyne at noko får svært uheldige følgjer
- mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
- brenne seg inngjere varig inntrykk
- orda brende seg inn i minnet